Malin Ali
Et innlegg om en ung jentes konvertering til islam fikk meg til å reagere. Det reiste også et spørsmål: Ville vi snakket til hverandre på samme måte dersom vi satt ansikt til ansikt?
Gamle og provoserende sangtekster brukes nå som argument for at Karpe ikke burde hedres. Men en utmerkelse for 26 års betydning for norsk kultur og offentlighet kan ikke vurderes som om den var en godkjenning av hvert eneste ord duoen har skrevet.
Hvor går grensen mellom legitim religionskritikk og offentlig uthenging av et menneske som har valgt en annen tro enn flertallet?
Vi tenker ofte fine ting om menneskene rundt oss, men altfor sjelden sier vi dem høyt. Kanskje ville hverdagen blitt litt varmere dersom vi ble flinkere både til å gi komplimenter – og til å ta dem imot.
Mange har erfaringer og perspektiver som kunne beriket den offentlige samtalen. Likevel velger de å tie. Malin Ali mener debattklimaet er en viktig del av forklaringen.
Reaksjonene på Arina Aamirs podkastuttalelser er forståelige, og kritikk er både legitimt og nødvendig. Men når samtalen glir over i grove personangrep og trusler, forsvinner både sakligheten og det demokratiske rommet vi alle er avhengige av.
Når Sanna Sarromaa (bildet) kaller personlige valg dumme eller underdanige, blir det som om hun selv tar rollen med å overstyre andres vurderinger.
Aldersgrenser på sosiale medier må håndheves og kontrolleres på en sikker måte, skriver Malin Ali i dette innlegget.