Foto: Privat
I sitt siste innlegg på Facebook bruker Espen Teigen en ung kvinnes konvertering til islam som argument for at Norge er blitt et «sykt» samfunn. Samtidig fremstiller han islam som en ensartet ideologi preget av hat mot Vesten, vold og kvinneundertrykking. Teigen er journalist i den rasismeanklagede nettstedet Dokument.no. Han var også tidligere kommunikasjonsrådgiver for Frps Sylvi Listhaug.
Når jeg leser innlegget, kjenner jeg at jeg blir sint. Det jeg reagerer på, er ikke at Teigen eller personene i kommentarfeltet kritiserer islam. Religionskritikk må det være rom for. Det jeg reagerer på, er at en navngitt 21-årings personlige valg blir brukt som symbol på det Teigen mener er galt med Norge.
Flere av kommentarene under innlegget er både usaklige og direkte stygge. Når man har en plattform med så mange følgere som Teigen, må man også forstå hvilke konsekvenser det kan få å trekke frem et ungt menneske på denne måten. Man må regne med at personen blir møtt med fordømmelse, hets og personangrep.
Hvem er egentlig problemet?
Teigen hevder at det er et sykdomstegn ved landet vårt at en generasjon skal være så uten grunnmur, verdier og kultur at unge mennesker kan konvertere til en tro han beskriver som fremmed og fiendtlig til det norske samfunnet.
Men hvem er det egentlig som representerer et sykdomstegn? Etter mitt syn er det langt mer urovekkende når mennesker sprer forenklede fremstillinger, hat og fiendebilder – og bruker et enkeltmenneske som virkemiddel.
Den unge kvinnen Teigen trekker frem, representerer i mine øyne det motsatte av verdiløshet. Jeg beundrer mennesker som tør å tenke selv og ta bevisste valg om sitt eget livssyn. At en ung kvinne velger en tro fordi den gir mening for henne, synes jeg er fint – enten det gjelder islam, kristendom, buddhisme eller ingen religion i det hele tatt.
Det er nettopp dette religionsfriheten beskytter: retten til å tro, til ikke å tro og til å skifte tro.
Religionsfriheten har liten verdi dersom vi bare respekterer den når andre velger det samme som oss.
Religionskritikk er ikke personhets
Teigen og andre må gjerne være uenige i hennes valg. Jeg har likevel vanskelig for å forstå behovet for å legge seg opp i hva et annet voksent menneske tror på og praktiserer, så lenge det ikke skader andre. Å gjøre en ung kvinne til mål for fordømmelse på grunn av troen hennes, er lavmål.
Religionskritikk er viktig og skal være tillatt i samfunnet vårt. Religioner, religiøse institusjoner og religiøs praksis må kunne diskuteres og kritiseres. Men det Teigen gjør her, oppfatter jeg ikke som saklig religionskritikk.
Et menneske skal ikke reduseres til et «bevis» for et fiendebilde andre allerede har bestemt seg for å fremme.
Dette handler til syvende og sist om respekt for menneskers frihet og verdighet – også når de velger annerledes enn oss selv.
