Foto: Unicef
Røde Kors reagerer kraftig på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Organisasjonen mener budsjettet ikke inneholder et eneste nytt tiltak som ivaretar de fattigste familiene.
– Dette er familier som ikke kan vente, sier generalsekretær Grete Herlofson i Røde Kors i en pressemelding.
Regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Forslaget skal etter planen behandles og vedtas i Stortinget 19. juni. Røde Kors ber nå Stortinget bruke budsjettbehandlingen til å styrke økonomien til familiene som har minst.
– Lever i konstant bekymring
Ifølge Røde Kors rammes de fattigste barnefamiliene særlig hardt av høy prisvekst, høye boutgifter og en usikker økonomisk situasjon.
– Fattige familier lever i konstant bekymring for hvordan de skal dekke grunnleggende behov som mat, klær og bolig, sier Herlofson.
Hun viser til en mor som nylig deltok på ferieopphold med Røde Kors, og som fortalte en frivillig:
– Her får vi tre måltider om dagen.
– Det gjorde inntrykk. For noen familier kan regelmessige, sunne måltider ikke tas for gitt, sier Herlofson.
Røde Kors viser også til en egen undersøkelse blant 466 offentlig ansatte i tjenester som NAV og barnevern. To av tre svarte at den økonomiske situasjonen for familiene de bistår har blitt verre. 85 prosent meldte om udekkede behov som mat, strøm og fritidsaktiviteter.
Nesten 99.000 barn i lavinntektsfamilier
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 98.700 barn levde i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2022–2024. Det tilsvarer 10,2 prosent av alle barn i Norge. Antallet økte med rundt 2.400 barn fra forrige periode.
SSB skriver at økningen i hovedsak skyldes at barn som kom fra Ukraina i 2022 nå er med i statistikken. Av 7.700 ukrainske barn i grunnlaget var 78,1 prosent i vedvarende lavinntekt. Det tilsvarer rundt 6.000 barn.
Samtidig peker SSB på at økt barnetrygd de siste årene har bidratt til å løfte noen barnefamilier over lavinntektsgrensen.
Innvandrerbarn rammes hardest
Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert blant barna som vokser opp med vedvarende lavinntekt.
Ifølge Helsedirektoratet har 245.000 barn og unge i Norge innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer 22 prosent av alle barn mellom 0 og 17 år.
Men blant barn i vedvarende lavinntekt utgjør barn med innvandrerbakgrunn mer enn seks av ti, ifølge SSB. Andelen er særlig høy blant barn som selv har innvandret til Norge. I denne gruppen økte lavinntektsandelen fra 42 prosent i 2023 til 47 prosent i 2024. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre var andelen 25 prosent. Til sammenligning var andelen 4,7 prosent blant barn uten innvandrerbakgrunn.
SSB peker også på at barn med bakgrunn fra Uganda, Syria og Somalia fortsatt har svært høy risiko for å vokse opp i lavinntekt. Mellom seks og sju av ti barn i disse gruppene tilhører lavinntektsgruppen.
Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 22 prosent av alle barn, men mer enn seks av ti barn i vedvarende lavinntekt
Økonomi hindrer deltakelse
Fattigdom handler ikke bare om penger, men også om barns mulighet til å delta i samfunnet.
Helsedirektoratet skriver at færre barn med innvandrerbakgrunn deltar i fritidsaktiviteter, og at økonomi er en viktig årsak. Direktoratet peker også på at vedvarende lavinntekt og dårlige levekår kan skape stress som over tid påvirker barns læring og helse.
Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, som ledet ekspertgruppen for barn i fattige familier, har tidligere advart mot konsekvensene av barnefattigdom.
– Barn i fattige familier deltar mindre i fritidsaktiviteter, har færre venner og opplever mer stress i hjemmet, sa Rege til forskning.no i april.
Hun mente da at regjeringen ikke hadde fulgt opp ekspertgruppens anbefalinger godt nok. Ekspertgruppen foreslo blant annet å øke barnetrygden og samtidig skattlegge den, slik at familier med lav inntekt ville sitte igjen med mer.
Forskere peker på svake ytelser
En SSB-rapport fra 2025 undersøkte hva som har drevet økningen i barnefattigdom i perioden 2010–2022. Rapporten viser at fattigdomsrisikoen er særlig høy blant innvandrerfamilier med fluktbakgrunn, familier med bakgrunn fra Afrika og Vest-Asia, enslige forsørgere, familier med mange barn og familier der foreldrene har lavt eller ukjent utdanningsnivå.
Rapporten peker også på at offentlige overføringer til husholdninger med lave yrkesinntekter har utviklet seg svakere enn inntektene ellers i samfunnet. Bufdir skriver i sin omtale av rapporten at svak vekst i offentlige overføringer, som barnetrygd, har bidratt til økningen i barnefattigdom.
– Utviklingen i barnefattigdommen gir grunn til bekymring, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir, i forbindelse med rapporten.
Krever høyere sosialhjelp og prisjustert barnetrygd
Røde Kors mener nivået på offentlige ytelser som barnetrygd og sosialhjelp ikke er nok til å sikre barna i de fattigste familiene.
Organisasjonen ber derfor Stortinget om to konkrete grep i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett: økte sosialhjelpssatser og fast årlig prisjustering av barnetrygden.
– Det haster for familiene, barna kan ikke vente. Røde Kors ber derfor Stortinget prioritere barna i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, ved å øke sosialhjelpssatsene og sikre fast prisjustering av barnetrygden hvert år, sier Herlofson.
Barnetrygden er fra 1. februar 2026 på 2.012 kroner per måned per barn, ifølge NAV.
Regjeringen har tidligere pekt på at den har styrket økonomien til barnefamilier gjennom blant annet økt barnetrygd, billigere barnehage og gratis SFO. I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen også å endre de veiledende sosialhjelpssatsene, særlig for barn, samtidig som barnetrygd igjen skulle regnes som inntekt ved vurdering av sosialhjelp.
Røde Kors mener likevel at dette ikke er nok for familiene som nå står i akutt økonomisk press.
Fakta:
98.700 barn levde i vedvarende lavinntekt i perioden 2022–2024.
Det tilsvarer 10,2 prosent av alle barn i Norge.
Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 22 prosent av alle barn, men mer enn seks av ti barn i vedvarende lavinntekt.
Blant barn som selv har innvandret til Norge, var 46,9 prosent i vedvarende lavinntekt i 2024.
Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre var andelen 24,8 prosent.
Blant barn uten innvandrerbakgrunn var andelen 4,7 prosent.
Kilder: SSB og Helsedirektoratet.