Foto: Privat
Hvert år når 17. mai nærmer seg, kjenner jeg den samme følelsen i kroppen. Gleden. Stoltheten. Fellesskapet. Lyden av korps, barnelatter og flagg som vaier i vinden.
For meg er ikke nasjonaldagen bare en tradisjon. Den er et symbol på tilhørighet.
Norge er hjemmet mitt
Jeg er en 40 år gammel muslimsk kvinne, født og oppvokst i Norge. Jeg har gått på norske skoler, sunget nasjonalsangen siden jeg var liten og vokst opp med brunost, vinterkulde og dugnader.
Norge er hjemmet mitt. Det har det alltid vært.
Samtidig er islam en viktig del av meg. Jeg praktiserer troen min med stolthet og trygghet, uten at det står i konflikt med det norske samfunnet rundt meg. Tvert imot opplever jeg at Norge har gitt meg friheten til nettopp dette: friheten til å være meg selv fullt og helt.
Jeg trenger ikke velge mellom identitetene mine. Jeg er både norsk og muslim.
Jeg trenger ikke velge
Det finnes fortsatt mennesker som tror at det å være muslim og det å være norsk ikke kan gå hånd i hånd. Men jeg er levende bevis på det motsatte.
Jeg trenger ikke velge mellom identitetene mine. Jeg er både norsk og muslim. Begge delene lever naturlig side om side.
- mai handler om demokrati, frihet og menneskeverd. Dette er verdier som også står sterkt i min tro og i min oppdragelse.
Når jeg ser barna gå i tog med flagg i hendene, blir jeg rørt. Jeg kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for at mine barn vokser opp i et land hvor de kan være stolte av både religionen sin og nasjonaliteten sin.
Integrering handler om å delta
Integrering handler ikke om å gi opp hvem man er. Det handler om å bidra, delta og være en del av fellesskapet.
Jeg jobber, betaler skatt, engasjerer meg i samfunnet og følger norske lover og demokratiske verdier. Jeg ler med kollegaer, heier på norske idrettsutøvere og gråter når noe rammer landet vårt. Akkurat som millioner av andre nordmenn.
Integrering handler ikke om å gi opp hvem man er. Det handler om å bidra, delta og være en del av fellesskapet.
Noen ganger blir muslimer fremstilt som fremmede i sitt eget hjemland. Det gjør vondt, spesielt for oss som aldri har kjent noe annet hjem enn Norge.
Derfor mener jeg det er viktig å vise de nyanserte historiene. Historiene om oss som lever helt vanlige norske liv, med litt ulike bakgrunner, men med samme kjærlighet til landet vårt.
Under samme flagg
På 17. mai går jeg gjerne i bunad eller fine klær, med hijab og norsk flagg i hånden. Ikke fordi jeg må bevise noe, men fordi jeg oppriktig føler meg hjemme her.
Jeg feirer ikke bare Norges historie. Jeg feirer også muligheten til å være en del av den.
Norge er sterkest når det er plass til alle. Når mennesker med ulik tro, kultur og bakgrunn kan stå sammen under samme flagg. Det er det ekte fellesskapet handler om.
Så når jeg roper «Gratulerer med dagen!» på 17. mai, gjør jeg det med hele hjertet.
Som muslim. Som kvinne. Som nordmann.