Europarådets ministerkomité vedtok 15. mai Chișinău-erklæringen, en politisk erklæring om hvordan Den europeiske menneskerettskonvensjonen skal forstås i migrasjonssaker.
Erklæringen ble vedtatt ved konsensus under ministermøtet i Chișinău i Moldova, ifølge Europarådet. Organisasjonen sier erklæringen både bekrefter støtten til menneskerettskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og samtidig understreker statenes ansvar for grensekontroll.
Europarådet skriver at statene har en «ubestridelig suveren rett» til å kontrollere innreise og opphold for utenlandske statsborgere, men at dette må skje i tråd med menneskerettskonvensjonen.
Åpner for returknutepunkter
Et av de mest omstridte punktene er at erklæringen omtaler nye tilnærminger til irregulær migrasjon, blant annet såkalte «return hubs» – retursentre eller returknutepunkter i tredjeland.
Ifølge AP innebærer erklæringen en ny politisk tolkning av menneskerettskonvensjonen i migrasjonssaker, inkludert hvordan konvensjonen kan anvendes på deportasjonssentre utenfor landenes egne grenser. AP skriver også at erklæringen er ikke-bindende.
Slike løsninger har allerede vært forsøkt i Europa. Italia har sendt enkelte migranter uten oppholdstillatelse til sentre i Albania, noe AP beskriver som første gang et EU-land har sendt avviste migranter til et land utenfor EU som verken er hjemlandet deres eller et transittland.
Kritikk fra rettighetsorganisasjoner
Rettighetsorganisasjoner advarer mot at erklæringen kan svekke vernet for migranter og asylsøkere.
Ifølge AP mener organisasjonen PICUM at regjeringer i praksis forsøker å presse en uavhengig domstol til å svekke etablerte menneskerettslige beskyttelser for å gjøre deportasjoner enklere. Amnesty International advarer mot et todelt menneskerettighetssystem basert på migrasjonsstatus.
Særlig viser kritikerne til EMK artikkel 3, som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, og artikkel 8, som beskytter retten til privatliv og familieliv. Europarådet opplyser selv at disse bestemmelsene er særskilt omtalt i erklæringen.
Del av bredere europeisk dreining
Vedtaket kommer etter økende press fra flere europeiske regjeringer for å gjøre returpolitikken strengere.
I fjor krevde ni EU-land – Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Italia, Latvia, Litauen og Polen – en ny forståelse av menneskerettskonvensjonen i saker om utvisning av utenlandske borgere dømt for kriminalitet, ifølge AP.
EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner ønsket erklæringen velkommen og kalte den et viktig steg mot en «rettferdig og fast» europeisk migrasjonspolitikk.
Kan få betydning for domstoler
Europarådets generalsekretær Alain Berset sier erklæringen vil bidra til å veilede både Europarådets eget arbeid, nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler.
Selv om erklæringen ikke endrer menneskerettskonvensjonen juridisk, kan den få politisk betydning. Den markerer at europeiske land ønsker større handlingsrom i migrasjonssaker, samtidig som de formelt fastholder støtten til menneskerettighetssystemet i Strasbourg.
For Norge og andre medlemsland kan dette bli en viktig retts- og politikksak fremover: Hvor langt kan stater gå i å skjerpe returpolitikken uten å svekke det menneskerettslige vernet for migranter og asylsøkere?
