Foto: Ben White/CAFOD
En ny europeisk kartlegging viser store forskjeller – og mangelfull kunnskap om hva tiltakene faktisk fører til.
En ny rapport fra European Migration Network (EMN) undersøker hvilke integreringstiltak asylsøkere får før søknaden om beskyttelse er avgjort. Kartleggingen bygger på opplysninger fra 25 europeiske land og viser at innholdet, omfanget og tilgjengeligheten varierer betydelig.
Språkopplæring er det vanligste tilbudet, fulgt av innføring i samfunnsliv og kultur. I flere land får asylsøkere også yrkesopplæring, karriereveiledning eller hjelp til å finne arbeid. Andre steder er tilbudet begrenset, avhengig av bosted eller forbeholdt bestemte grupper.
Rapporten omfatter opplysninger som var tilgjengelige fram til februar 2026 og ble publisert av EMN i juli.
Hjelpen starter før vedtaket
EMN bruker begrepet «tidlig integrering» om tiltak som skal styrke asylsøkeres mulighet til å klare seg selv mens saken behandles. Tanken er at ventetiden ikke bare skal være en passiv periode, særlig fordi asylprosessen i enkelte tilfeller kan vare lenge.
Av landene som deltok i undersøkelsen, oppga 22 EU-land og Serbia at de tilbyr en eller flere former for tidlig integrering. Tiltakene er vanligvis gratis og organiseres gjennom mottakssystemet, men kommuner, frivillige organisasjoner og private leverandører spiller også en viktig rolle.
Språkopplæring tilbys i 20 av EU-landene og i Serbia. Like mange land oppgir at de tilbyr en form for samfunns- eller kulturorientering. Arbeidsrettede tiltak er mindre utbredt: 15 EU-land og Serbia tilbyr yrkesopplæring, veiledning eller annen støtte knyttet til arbeidsmarkedet.
Fra språkkurs til subsidiert arbeid
Forskjellene handler ikke bare om hvilke tilbud som finnes, men også om hvor omfattende de er.
I Bulgaria finnes et nasjonalt program som kombinerer språkopplæring med 300 timers yrkesopplæring. Deltakere kan deretter få subsidiert heltidsarbeid i opptil ett år.
Belgia har programmer der flerspråklige kulturformidlere underviser på asylmottak. Kurset «Bonjour Belgique» varer i 60 timer og dekker blant annet arbeidsliv, helsevesen, transport, rettigheter og plikter. Undervisningen tilbys på elleve språk.
I Litauen blir enkelte asylsøkere fulgt opp av en egen sosialarbeider, mens Nederland har opprettet møteplasser som skal koble mottaksbeboere til frivillighet, aktiviteter og arbeidsliv i lokalsamfunnet.
Rapporten peker på at tidlig språkopplæring og kontakt med arbeidslivet kan gjøre asylsøkere bedre rustet dersom de senere får opphold.
Kvinner og sårbare får tilpassede tilbud
I 16 EU-land og Serbia er noen av tiltakene tilpasset alder, kjønn, utdanning eller sårbarhet. Det kan dreie seg om egne tilbud til kvinner, enslige mindreårige, personer med funksjonsnedsettelser eller mennesker med psykiske helseproblemer.
Sverige og Frankrike har blant annet utviklet språk- og arbeidsrettede tiltak for kvinner med liten tidligere erfaring fra arbeidslivet. Flere land tilbyr også forberedende undervisning for barn som skal inn i det ordinære skolesystemet.
Likevel er ikke slike tilpasninger tilgjengelige overalt. Det kan føre til at personer med de største behovene også får størst problemer med å delta i opplæringen.
Bare to land undersøker virkningen systematisk
Et av rapportens mest oppsiktsvekkende funn er hvor lite landene vet om effekten av tiltakene. De fleste registrerer deltakelse eller vurderer tilbudene som en del av den generelle integreringspolitikken, men undersøker ikke særskilt hvordan hjelp under asylprosessen påvirker språk, arbeid og deltakelse senere.
Bare Latvia og Tyskland oppga at de har systemer som undersøker virkningen av tidlige integreringstiltak mer systematisk.
I Latvia blir individuelle planer fulgt opp gjennom samtaler, resultatindikatorer og samarbeid mellom ulike tjenester. Tyskland benytter årlige oppfølgingsintervjuer for å studere langsiktige følger. Ved utgangen av 2025 omfattet den tyske undersøkelsen mer enn 30.000 personer som var intervjuet mellom én og ni ganger.
Mangel på penger og ansatte
De fleste landene rapporterer om problemer med å gi et stabilt og likeverdig tilbud. Mangel på penger, ansatte, undervisningslokaler, transport og barnepass trekkes fram som sentrale hindringer.
Hyppige flyttinger mellom mottak kan avbryte opplæringen. Mottak som ligger langt fra byer og kollektivtransport, gjør det også vanskeligere å delta i kurs eller møte frivillige og arbeidsgivere.
Rapporten peker dessuten på at lang saksbehandlingstid kan svekke integreringen. Usikkerhet og stress kan redusere motivasjonen, samtidig som tilgangen til utdanning og arbeid ofte er begrenset.
Norge er ikke med i sammenligningen
Selv om Norge deltar i European Migration Network som observatørland, leverte Norge ikke landbidrag til denne kartleggingen. Rapporten gir derfor ikke grunnlag for å rangere Norge mot de 25 landene.
Norske regler viser likevel at voksne asylsøkere i ordinære mottak som hovedregel har plikt til å delta i 175 timer norskopplæring og 25 timer samfunnskunnskap. Kommunen der mottaket ligger, skal gi tilbudet så raskt som mulig etter at asylsøkeren er registrert. Opplæringen kommer i tillegg til informasjonsprogrammet ved mottaket, ifølge UDI.
Ordningen gjelder imidlertid ikke alle. Blant dem som faller utenfor, er personer på ankomstsentre og transittmottak, søkere i enkelte hurtigprosedyrer og personer som allerede har fått avslag.
I 2026 mottar vertskommunene 18.100 kroner per person til norskopplæring og 2.600 kroner til samfunnskunnskap, ifølge IMDis tilskuddsregelverk.
Strenge vilkår for å arbeide
Asylsøkere kan ikke uten videre begynne å arbeide mens de venter. De må ha fått en midlertidig arbeidstillatelse og som hovedregel ha gjennomført asylintervju og dokumentert identiteten sin med gyldig pass.
Personer som skal overføres til et annet europeisk land, eller som har fått avslag uten utsatt iverksettelse, kan normalt ikke få en slik tillatelse. Asylsøkeren må dessuten finne arbeid selv, opplyser UDI.
Den europeiske rapporten aktualiserer derfor flere spørsmål om den norske ordningen: Hvor mange får faktisk undervisningen de har krav på, hvor raskt starter den, og hvor mange fullfører? Det er også uklart i hvilken grad opplæringen under mottaksoppholdet påvirker senere norskferdigheter, arbeid og samfunnsdeltakelse.
