Foto: Unsplash
Tyske myndigheter mener Italia har ansvaret for å behandle asylsøknaden til den unge somaliske kvinnen, som kom til Tyskland i mars etter å ha reist gjennom Italia.
I dag skal Tyskland etter planen forsøke å overføre henne tilbake til Italia.
Saken kommer kort tid etter at EUs nye migrasjons- og asylpakt begynte å gjelde 12. juni, og kan bli en viktig prøve på hvordan de nye ansvarsreglene fungerer i praksis.
Italia stiller spørsmål ved overføringene
Italia har samtidig satt spørsmålstegn ved tyske krav om å gjenoppta overføringer av asylsøkere.
Italienske myndighetskilder har signalisert at de betrakter eldre saker som avsluttet gjennom tidligere avtaler med Tyskland. Når det gjelder nyere saker, ønsker Italia at slike overføringer skal ses i sammenheng med andre deler av EUs nye solidaritetsordning.
Dermed handler konflikten ikke bare om én enkelt asylsøker, men om hvordan ansvaret for asylsøkere skal fordeles mellom europeiske land.
EU-kommisjonen konstaterte allerede i juli at Italia hadde gjort betydelige forberedelser til de nye reglene. Samtidig mente Kommisjonen at det fortsatt gjensto konkrete tiltak for å få selve overføringene mellom medlemslandene til å fungere.
– Den virkelige testen er ikke om EU-landene klarer å bli enige om regler, men om landene faktisk er villige til å ta imot asylsøkere når reglene krever det.
Store forskjeller mellom vedtak og faktiske overføringer
Problemet er ikke nytt.
I 2025 sendte EU-landene til sammen 111.708 anmodninger om å overføre ansvaret for asylsaker til andre medlemsland. Likevel ble bare 16.620 faktiske overføringer gjennomført.
Italia mottok flest anmodninger, med anslagsvis 24.152, mens Tyskland sendte klart flest – 35.933.
Tallene illustrerer en av svakhetene som har preget det tidligere Dublin-systemet: Selv når ett land formelt blir vurdert som ansvarlig for en asylsøker, betyr det ikke nødvendigvis at personen faktisk blir overført dit.
Kan bli en stresstest for den nye asylpakten
EUs nye migrasjons- og asylpakt skal blant annet gjøre det tydeligere hvilket land som har ansvar for en asylsøknad, samtidig som belastningen mellom medlemslandene skal fordeles bedre.
Striden mellom Tyskland og Italia viser imidlertid at gamle konflikter ikke nødvendigvis forsvinner fordi regelverket endres.
Dersom Italia igjen begynner å ta imot asylsøkere som har reist videre til andre europeiske land, kan det bli et viktig tegn på at det nye systemet fungerer bedre enn Dublin-reglene gjorde.
Dersom italienske myndigheter fortsetter å motsette seg overføringene, risikerer EU på nytt å stå overfor det samme grunnleggende problemet: Landene er enige om prinsippet om at ett land skal ha ansvar for en asylsak, men mindre enige når ansvaret innebærer at mennesker faktisk skal tas tilbake.
