Forskerne fulgte utviklingen i Armidale i delstaten New South Wales gjennom seks spørreundersøkelser fra 2018 til 2021. Studien ble publisert 17. august i det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Refugee Studies.
Armidale har rundt 24.000 innbyggere og ble i 2017 utpekt som et nytt regionalt bosettingssted for flyktninger. De første flyktningene kom tidlig i 2018. Da den første undersøkelsen ble gjennomført, hadde færre enn 50 jesidier kommet til byen. Ved den siste undersøkelsen i 2021 bodde det over 650 jesidiske flyktninger der.
Holdningene ble mer positive
Forskerne fant en statistisk signifikant utvikling mot mer positive holdninger til flyktningene gjennom de seks undersøkelsene.
Samtidig ble innbyggernes opplevde bekymringer mindre, og befolkningen ble mer positiv til hvor mange flyktninger byen tok imot. Oppfatningen av at mennesker i nabolaget hjelper hverandre, og at flerkulturelle nabolag fungerer godt sammen, utviklet seg også i positiv retning, selv om noen av disse målene falt noe fra 2020 til 2021.
Forskerne sammenlignet dessuten utviklingen med nasjonale australske undersøkelser. Endringen i Armidale så ikke ut til bare å være del av en generell nasjonal holdningsendring. På flere områder gikk utviklingen i byen i en annen retning enn i andre regionale områder.
– Positive relasjoner mellom grupper kan utvikle seg også i mindre mangfoldige distrikter, konkluderer forskerne, og mener funnene utfordrer forestillingen om at slike samfunn nødvendigvis er lukket for nykommere.
Kontakt kan ha betydning
Studien tar utgangspunkt i forskning om kontakt mellom grupper og opplevd trussel. Forskerne fant at kontakten mellom lokalbefolkningen og flyktningene først økte, før den gikk ned under koronapandemien.
Positive erfaringer med kontakt kan redusere opplevd avstand og bekymring mellom grupper. Forskerne understreker samtidig at studien først og fremst viser hvordan holdningene utviklet seg over tid. Den kan ikke alene bevise at selve flyktningbosettingen var årsaken til alle endringene.
Studien viser likevel at økende etnisk og kulturelt mangfold i et mindre lokalsamfunn ikke nødvendigvis fører til større skepsis.
Forskerne viser også til tidligere norsk forskning som fant at frykten knyttet til etableringen av nye asylmottak kunne avta etter at mottakene faktisk åpnet og lokalbefolkningen fikk egne erfaringer med de nyankomne.
Byen var positiv allerede før bosettingen
Resultatene må tolkes med flere viktige forbehold.
Armidale var ikke et tilfeldig valgt lokalsamfunn med sterk motstand mot flyktninger. Lokale aktører hadde arbeidet for at byen skulle bli et bosettingssted, og byen hadde allerede et organisert engasjement for å ta imot flyktninger.
Utvalget i spørreundersøkelsene var dessuten noe eldre enn befolkningen i byen som helhet og hadde en høyere andel universitetsutdannede. Forskerne fant at høyere utdanning hang sammen med mer positive holdninger til flyktninger. De mener derfor at undersøkelsene kan ha overvurdert hvor positiv befolkningen samlet sett var.
Forskerne peker også på at spørreundersøkelsene var basert på telefonintervjuer og selvrapporterte holdninger, noe som kan påvirke hvem som deltar og hvilke svar som gis.
Aktuelt også i norsk bosettingsdebatt
Studien kommer mens Norge diskuterer hvordan flyktninger skal bosettes og hvor stor betydning bostedskommunen skal ha for integreringen.
Regjeringen besluttet i juni å utrede nye tiltak mot såkalt uønsket sekundærflytting. Ett av alternativene som skal vurderes, er å kunne forby flyktninger å flytte til enkelte områder i en bestemt periode. Regjeringen begrunner arbeidet med at mange flyktninger med store hjelpebehov kan samle seg i de samme kommunene.
Samtidig har regjeringen lagt opp til at færre kommuner skal bli bedt om å bosette flyktninger i 2026, blant annet som følge av et forventet lavere bosettingsbehov. Arbeidsmarked, levekårsutfordringer, innvandrerandel og sekundærflytting skal igjen få større betydning når kommuner velges ut.
Den australske studien peker på et annet spørsmål: Hva skjer med holdningene i mindre kommuner når innbyggerne faktisk får erfaring med flyktninger som naboer, kolleger, skoleforeldre og medborgere?
Forskerne bak studien mener resultatene viser behovet for å studere lokalsamfunn over tid – ikke bare måle hva folk tror vil skje før nye grupper flytter inn.
