7. september 2006 døde Eugene Ejike Obiora etter en politiaksjon ved et offentlig servicekontor i Trondheim. I dag er det 20 år siden hendelsen.
Utrop har dekket Obiorasaken siden den gang.
Dagen ble markert i Trondheim av aktivistmiljøer som fortsatt mener saken reiser ubesvarte spørsmål om maktbruk, ansvar og minoriteters møte med politiet. En markering ble arrangert i sentrum 4. september.
Døde etter at politiet ble tilkalt
Obiora var 48 år og norsk statsborger. Han hadde opprinnelig bakgrunn fra Nigeria og hadde bodd i Norge i mer enn 20 år. Han hadde oppsøkt et kommunalt servicekontor for å klage på et avslag på sosialhjelp.
Politiet ble tilkalt etter at ansatte oppfattet situasjonen som vanskelig. Da Obiora nektet å forlate stedet, ble han fjernet med makt og lagt i bakken.
Under pågripelsen ble han lagt i mageleie med håndjern på ryggen. Han fikk pustevansker, mistet bevisstheten og ble senere erklært død på St. Olavs hospital.
– Etterforskingen viste at norsk politi hadde mangelfull kjennskap til faremomentene ved å legge en pågrepet person i mageleie med håndjern på ryggen, har Spesialenheten senere skrevet.
Polititjenestemennene ble ikke straffet
Spesialenheten etterforsket fire polititjenestemenn etter dødsfallet. Saken ble først henlagt i 2007. For tre av tjenestemennene ble saken henlagt etter bevisets stilling, mens saken mot den fjerde ble henlagt fordi Spesialenheten ikke fant bevis for noe straffbart forhold.
Riksadvokaten kom senere til at de involverte polititjenestemennene ikke kunne holdes strafferettslig ansvarlige.
Et sentralt moment var at politiet på det tidspunktet ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om risikoen ved bruk av mageleie som kontrollposisjon.
Spesialenheten har senere skrevet at Obiora døde av kvelning, og at flere forhold kunne ha bidratt til oksygenmangelen, blant annet hans plassering i mageleie og presset mot kroppen under maktanvendelsen.
Saken utløste protester og rasisme-debatt
Dødsfallet førte raskt til protester flere steder i Norge. Mange stilte spørsmål ved politiets maktbruk og om Obioras bakgrunn hadde påvirket behandlingen han fikk.
Spesialenheten konkluderte imidlertid med at etterforskningen ikke ga holdepunkter for at politiets behandling av Obiora var rasistisk motivert. Likevel fikk saken stor betydning for debatten om forholdet mellom politiet og minoritetsbefolkningen, fordi en av politimennene var tidligere involvert i en rasisme-sak.
En offentlig utredning fra 2009 om kontrollmekanismene for politiet trakk Obiora-saken fram som et dødsfall som hadde skapt omfattende raseri og debatt.
Hva ble faktisk endret?
20-årsdagen reiser derfor et spørsmål som er større enn selve den historiske saken: Hva har norsk politi konkret endret etter Obioras død? Saken avdekket manglende kunnskap om risikoen ved mageleie og maktbruk mot personer som allerede har begrenset mulighet til å puste.
Det er derfor relevant vite hvilke operative retningslinjer, opplæringsrutiner og kontrollmekanismer som er endret siden 2006. Har politiet fått bedre trening i å oppdage pustevansker? Hvordan vurderes bruk av mageleie i dag?
Og hvilke systemer finnes for å sikre at alvorlige hendelser faktisk fører til læring på tvers av politidistriktene?
Tillit er fortsatt en del av spørsmålet
Obiora-saken handler også om tillit. Når en person dør under en politipågripelse og ingen blir straffet, kan det få konsekvenser langt utover den enkelte hendelsen.
For afrikansk-norske miljøer og andre minoritetsgrupper ble saken et symbol på bekymring for hvordan makt brukes, hvordan klager behandles og om alle møter politiet på samme måte.
At saken fortsatt markeres to tiår senere, viser likevel at Obioras navn fortsatt har betydning i norsk antirasistisk historie.
