- Kunst som motstand mot fascisme: Masahatfestivalen 2026 samler Oslo om fellesskap - 16.09.2026
- Burde samferdselsministeren ha førerkort? - 16.09.2026
- Adelina Ibishi leder årets TV-aksjon - 16.09.2026
Forfatter og kunstner Madihe Gharibi stod fredag kveld på scenen på Nordic Black Theatre med forestillingen Storytelling as Resistance.
Sammen med musikeren Hamed Mohsen Nezhad brukte hun muntlig fortelling og persisk musikk til å skape en sammenhengende historie inspirert av Tusen og én natt.
Forestillingen er en del av Masahat.
Madihe Gharibi er født i Iran i 1995 og bor i Oslo. Hun er utdannet i dramatisk litteratur ved Universitetet i Teheran og har en mastergrad i kunst fra Universitetet i Bergen. Før hun flyttet til Norge arbeidet hun som dramatiker og teaterregissør i Iran.
Fortelling står sentralt i kunsten hennes, både i egne arbeider og i prosjekter der hun samarbeider med andre mennesker og miljøer.
Kunst som fellesskap og motstand
Årets Masahat-festival legger stor vekt på kunstens rolle i møte med politiske utfordringer.
Festivalen beskriver kunst som noe som kan skape fellesskap, solidaritet og motstand mot autoritære strømninger. Samtidig ønsker festivalen å løfte fram erfaringer knyttet til migrasjon, diaspora og minoritetsliv.
Det indonesiske kunstnerkollektivet Taring Padi besøker Norge for første gang for å lage et banner sammen med LO, holde workshops og dele fra sin kunstneriske praksis – og den syrisk-armenske sopranen Lena Chamamyan åpner festivalen med sin aller første konsert i Norge, innledet av den samiske joikeren og komponisten Sara Marielle Gaup.
Årets tema er fellesskap, noe festivalen skaper sammen med publikum: med hundre hender på et bannerverksted i Grønlands gater, med stemmer som møtes på Riksscenen, og med en felles middag på Kunstnernes Hus.
Masahat, vinneren av Oslo bys kunstnerpris for 2024, ble grunnlagt i 2015, og har siden utviklet seg til en av Oslos viktigste møteplasser for arabisk kunst, kultur samt diasporakulturer og internasjonale perspektiver. I en tid der kunstnere og kulturinstitusjoner over hele verden møter økende press og innskrenkninger, ønsker årets festival å vise hvordan kunst kan samle mennesker, styrke fellesskap og bidra til motstand og solidaritet på tvers av forskjeller.
– Vi ønsker å skape en politisk arena gjennom kunst. Med Taring Padis forankring i grasrota håper vi å vise hvordan kunst kan være politisk handling, og å lære av dem hvordan vi forsvarer demokratiet og rettighetene våre her i Norge, sier Rana Issa, kunstnerisk leder for Masahat.
Taring Padi: kunst som skapes sammen
Festivalens hovedprofil er kunstnerkollektivet Taring Padi fra Yogyakarta i Indonesia. Sammen med LO og med støtte fra KORO skal kollektivet lage et enormt banner om innvandring og arbeidspolitikk i Norge. Banneret gis som en permanent gave til LO og avdukes under Masahatfestivalen 2027.
I ukene rundt årets festival leder Taring Padi en åpen art build-pilot, der lokale aktivister, fagorganiserte og kunststudenter deltar som et første steg mot neste års banner.
I festivalhelgen møter publikum kollektivet på Kunstnersamtale på Kunstnernes Hus (18.09 kl. 09.45), på gatefestivalen Commonhood – Turning Towards Each Other på Olafiagangen (19.09 kl. 11–15), og på LOs Folkets Hjørne, der historiker Jonas Bals holder keynote-foredraget «Arbeidere fra alle land, foren dere!» (19.09 kl. 15.30), etterfulgt av konserten «Der granatepletrær vokser» med folkesanger og musiker Kiana og DJ og visuell kunstner Daeva (kl. 17.00–17.30).
– Arbeideren er et av Taring Padis gjennomgående motiver, og har gått igjen i verkene våre i mange år, sier Alex Supartono, talsperson for kollektivet. – Oslo har også en plass i indonesisk folkehistorie: her ble Nobels fredspris i 1996 tildelt Øst-Timors to ledere i kampen for uavhengighet. Flere av oss i Taring Padis første generasjon var selv del av den østtimoresiske folks kamp mot indonesisk kolonisering, og solidariteten vår varer den dag i dag – to av Taring Padis medlemmer bor i dag i Dili, Øst-Timor.
Kilder: masahat.no
