Foto: Foto: LIM
Sarah Gaulin, daglig leder i Likestilling, integrering og mangfold (LIM), mener debatten om integrering legger for stor vekt på arbeid, utdanning og norskferdigheter.
I et debattinnlegg i Aftenposten 15. september peker hun på negativ sosial kontroll, vold og retten til å bestemme over eget liv som områder hun mener bør få større oppmerksomhet.
Bakgrunnen er Integrerings- og mangfoldsdirektoratets ferske rapport «Hvordan går det med integreringen i Norge?». Rapporten ble publisert 27. august og ser blant annet på utdanning, arbeid, økonomi, levekår og sosial og politisk integrering.
Peker på tall fra krisesentrene
Gaulin trekker særlig frem tall fra norske krisesentre.
I 2025 hadde 65 prosent av beboerne på krisesentrene innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer 1.318 personer. Til sammenligning hadde 21,4 prosent av befolkningen i Norge innvandrerbakgrunn samme år.
– Vi må telle hvor mange som er i jobb. Men vi må også spørre hvor mange som lever frie liv, skriver Gaulin i Aftenposten.
Hun mener en person kan ha jobb, utdanning og gode norskkunnskaper, men samtidig være utsatt for vold, tvang eller sterk sosial kontroll.
Gaulin kritiserer derfor at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke fikk større plass da den nye integreringsrapporten ble presentert.
Bufdir understreker samtidig at krisesentertallene må tolkes med forsiktighet. Gruppen som bor på krisesenter har en annen alders- og kjønnssammensetning enn befolkningen generelt. Statistikken viser hvem som søkte hjelp på krisesentrene, og kan ikke alene brukes til å fastslå hvor vanlig vold er blant personer med og uten innvandrerbakgrunn.
IMDi måler også sosial integrering
IMDis rapport handler ikke bare om arbeid. Direktoratet ser også på blant annet sosial deltakelse, tillit, tilhørighet, diskriminering og holdninger.
IMDi skriver at tall om arbeid sier mindre om blant annet holdninger, verdier og tilhørighet, og at slike sider også er viktige for å forstå hvordan integreringen utvikler seg.
Direktoratet arbeider dessuten særskilt med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Gaulins innspill handler dermed ikke om at slike temaer er helt fraværende fra integreringsarbeidet, men om hvor stor plass de får når resultatene av integreringen skal vurderes og presenteres offentlig.
Hun ønsker at spørsmålet om integrering i større grad også skal handle om menneskers mulighet til å bestemme over sitt eget liv.
