Norske myndigheter møtte syrisk delegasjon – vil samarbeide om å sende syrere tilbake

UDI ønsker å etablere et migrasjonssamarbeid med Syria. Samtidig vurderer direktoratet at syriske myndigheter ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ha kontroll og beskytte innbyggerne i noen deler av landet.

Likevel mener UDI at enkelte syrere som har søkt asyl i Norge, kan returnere uten å risikere forfølgelse eller alvorlige overgrep. I et intervju med forklarer direktoratet hvordan disse vurderingene henger sammen.

– Ikke alle syrere som har søkt beskyttelse i Norge vurderes å risikere forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur til Syria. UDI gjør her en individuell vurdering i alle saker, sier Runar Pedersen, fagleder i Beskyttelse i UDI til Utrop.

Møtte syrisk delegasjon på Helsfyr

Torsdag 1. oktober mottok UDI den syriske delegasjonen i sine lokaler på Helsfyr i Oslo. Besøket var del av et nordisk initiativ mellom Norge, Sverige og Danmark.

Blant dem som deltok fra norsk side, var UDI-direktør Snorre Sæther og Knut Holm, utredningsleder for internasjonal enhet, i tillegg til representanter fra Beskyttelse og Mottak og retur i UDI.

– Den syriske delegasjonen ble ledet av Nahla Osman fra Syrias utenriksdepartement og Namour Alnemer, representant for påtalemyndigheten i det syriske justisdepartementet, opplyser Per-Jan Brekke, teamleder for presse og samfunnskontakt i UDI.

I Norge møtte delegasjonen også Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Flyktninghjelpen. UDI opplyser til Utrop at besøket inngår i et bredere samarbeid mellom Norge og Syria, både innen utvikling og migrasjon.

Vil etablere migrasjonssamarbeid

Et av tiltakene som ble diskutert med delegasjonen, er det UDI omtaler som «Partnerskap for migrasjon». Ordningen bygger på et samarbeid som UDI har utviklet siden 2019 sammen med blant annet Politiets utlendingsenhet, Nasjonalt ID-senter og norske utenriksstasjoner.

Formålet er blant annet samarbeid og opplæring innen identitetsarbeid, dokumentkontroll, ansiktssammenligning og intervju. Arbeidet skal bidra til å avklare identiteten til personer og kontrollere at dokumentene og opplysningene gjelder den som legger dem fram.

UDI opplyser at lignende opplæring er gjennomført i syv land, og at direktoratet nå ønsker et tilsvarende samarbeid med Syria. Den syriske delegasjonen var ifølge UDI svært positiv da ordningen ble presentert under møtet i Oslo.

Direktoratet vurderer også andre tiltak og viser til behovet for å bygge opp og revitalisere institusjoner i Syria. Det er foreløpig ikke avgjort hvilke institusjoner eller etater samarbeidet eventuelt skal omfatte, og dialogen skal følges opp gjennom Norges ambassade i Beirut, som også dekker Syria.

Mangler kapasitet og kontroll over militser

Utrop har bedt UDI forklare hvordan vurderingen av syriske myndigheters manglende beskyttelsesevne henger sammen med at retur likevel kan vurderes som forsvarlig i enkelte saker. Direktoratet peker på et skille mellom myndighetenes evne til å beskytte befolkningen og risikoen den enkelte asylsøker står overfor.

– UDI legger til grunn at myndighetene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ha kontroll og beskyttelsesevne i noen deler av Syria per i dag. Graden av kontroll og beskyttelsesevne varierer fra sted til sted, sier Pedersen.

På spørsmål om hva som må være på plass før syriske myndigheter generelt kan anses å tilby effektiv beskyttelse, påpeker UDI flere mangler ved overgangsregjeringen.

– Den mangler militær og institusjonell kapasitet og effektive juridiske mekanismer, og har begrenset kontroll over lokale militser som utøver makt på dens vegne, sier Pedersen.

Dette får betydning for hvordan UDI behandler søknader fra personer som risikerer overgrep. Direktoratet opplyser at disse ikke vil bli henvist til å søke beskyttelse hos syriske myndigheter.

– Internasjonal beskyttelse skal tre inn når beskyttelse i eget hjemland ikke er tilstrekkelig. Syriske søkere som sannsynliggjør en velbegrunnet frykt for forfølgelse, kan derfor ha krav på internasjonal beskyttelse fordi hjemlandets myndigheter ikke er i stand til å beskytte dem, opplyser Pedersen.

Kurdere kan ha behov for beskyttelse

Utrop har også spurt hvordan UDI vurderer situasjonen i Hasakah-provinsen i det nordøstlige Syria, der regjeringsstyrker, Syrian Democratic Forces (SDF) og andre sikkerhetsaktører opererer. UDI viser til Landinfo som sitt viktigste informasjonsgrunnlag og forklarer at situasjonen er i konstant utvikling, og at maktforholdene kan være uklare.

Et annet spørsmål gjelder kurdere som mistenkes for å ha tilknytning til SDF. Utrop ba UDI forklare hvilken betydning rapporter om arrestasjoner og tortur på grunn av slik mistanke får for vurderingen av beskyttelsesbehovet til kurdere fra nordøst-Syria.

– Kurdere kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet eller “tillagt” politisk oppfatning, sier Pedersen.

En tillagt politisk oppfatning betyr at noen blir oppfattet som å ha et bestemt politisk standpunkt eller en bestemt tilknytning. Det gjelder uavhengig av hva personen faktisk mener.

Oppgir ikke konkrete områder for internflukt

Risiko på hjemstedet avslutter likevel ikke UDIs vurdering av om søkeren kan returnere til Syria. Direktoratet opplyser at det også skal vurderes om vedkommende kan bo et annet sted i landet.

– Dersom søkeren er beskyttet mot retur til hjemstedet, skal det imidlertid vurderes hvorvidt søkeren kan henvises til internflukt andre steder i Syria, sier Pedersen.

Internflukt innebærer at søkeren henvises til et annet område i hjemlandet enn stedet der vedkommende risikerer forfølgelse. UDI oppgir ikke hvilke områder som kan være aktuelle for kurdere som mistenkes for SDF-tilknytning.

UDI ønsker heller ikke å utdype faren for at aktørene som truer søkeren på hjemstedet, kan oppspore vedkommende andre steder. Direktoratets begrunnelse er gjennomgående at risikoen må vurderes individuelt.

Manglende beskyttelsesevne hos myndighetene betyr etter UDIs vurdering ikke at alle syrere risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur.

2 457 venter på svar

Under møtet orienterte UDI den syriske delegasjonen om den syriske befolkningen i Norge. Ifølge direktoratet bor det om lag 48 000 syrere her, og mer enn halvparten har blitt norske statsborgere.

Norge har siden starten av konflikten i Syria i 2011 mottatt rundt 23 300 syriske asylsøkere. Siden 2013 har Norge også mottatt 15 760 overføringsflyktninger fra Syria, mens rundt 15 900 personer har kommet gjennom familieinnvandring, opplyser UDI.

I samtalen med Utrop 5. oktober opplyste direktoratet at 2 457 syrere fortsatt ventet på vedtak i søknader om beskyttelse. De fleste kom til Norge i 2023 og 2024, før maktskiftet i Syria i desember 2024.

UDI forteller også at den syriske delegasjonen uttrykte stor takknemlighet for at Norge hadde tatt imot syrere under krigen. Delegasjonen viste til at de hadde fått mulighet til å leve i trygghet, ta utdanning og gi barna en trygg oppvekst.

77 har returnert frivillig

Retur var også tema under møtet på Helsfyr. UDI har ansvar for assistert og frivillig retur og orienterte den syriske delegasjonen om hvordan returordningen fungerer.

Per 18. september hadde 77 syrere returnert frivillig til Syria, ifølge UDI. Direktoratet opplyser at målet er at flest mulig syrere som skal returnere, gjør det frivillig.

UDI samarbeider blant annet med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og gjennom EUs grensebyrå Frontex om frivillig retur og hjelp til å etablere seg på nytt i hjemlandet. Personer som returnerer frivillig, kan få økonomisk støtte, og det finnes egne ordninger for blant annet enslige mindreårige og sårbare personer.

På spørsmål fra Utrop om Norge i dag tvangsreturnerer personer til Syria, svarte UDI at de ikke kjenner til at dette skjer. UDI understreker at det er politiet som gjennomfører tvangsreturer, og som må svare på om dette skjer nå.

Syria vil prioritere returer fra naboland

Utrop spurte om syriske myndigheter under besøket hadde gitt uttrykk for at landet ikke er klar til å ta imot flyktninger som returnerer fra Norge.

Syria ønsker å prioritere internt fordrevne og syrere i naboland før dem som returnerer fra Europa.

– Syria kommuniserer i møter, og det har de også kommunisert før, at prioriteringen i Syria handler om at man ønsker at internt fordrevne og syrere i naboland prioriteres, og så kommer returer fra europeiske land, sier Knut Holm, utredningsleder for internasjonal enhet i UDI til Utrop.

På spørsmål om denne prioriteringen kan påvirke behandlingen av syriske asylsaker i Norge, svarte Holm at den ikke har betydning for den enkelte sak.

Han understreket at UDIs praksis bygger på oppdatert kunnskap om situasjonen i Syria og behandlingen av asylsakene, og at dette arbeidet foregår uavhengig av delegasjonsbesøket