Hjem Nyheter Nytt Regjeringen vil granske omstridt støtteordning – etter at organisasjoner måtte kjempe om...
Vil undersøke om pengene når fram

Regjeringen vil granske omstridt støtteordning – etter at organisasjoner måtte kjempe om pengene

Linda Noor, leder i Minotenk som fikk avslag på søknad om driftsstøtte.
Foto: Privat
Flere etablerte integreringsmiljøer har måttet konkurrere om offentlig støtte. Nå varsler regjeringen en gjennomgang som kan få betydning for hvordan pengene fordeles framover.
Flere etablerte integreringsmiljøer har måttet konkurrere om offentlig støtte. Nå varsler regjeringen en gjennomgang som kan få betydning for hvordan pengene fordeles framover.

Regjeringen varsler en evaluering av tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet i 2027. Gjennomgangen kommer etter en omlegging som har skapt debatt om hvordan staten fordeler penger til organisasjoner som arbeider med integrering.

Tidligere fikk flere nasjonale ressursmiljøer støtte gjennom egne bevilgninger i statsbudsjettet. Etter omleggingen måtte også disse organisasjonene søke og konkurrere om midlene på lik linje med andre aktører.

Nå vil regjeringen undersøke om kriteriene for å få støtte treffer godt nok, og om pengene faktisk blir brukt på en måte som oppfyller formålet med ordningen.

Over 200 millioner til frivillig integreringsarbeid

I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter regjeringen av 202,4 millioner kroner til frivillig integreringsarbeid. Av dette skal 43,5 millioner kroner gå til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet.

Regjeringen foreslår også 9,6 millioner kroner til møteplasser for gutter og unge menn. I tillegg er én million kroner satt av til små og nyetablerte organisasjoner som arbeider med integrering.

Midlene skal bidra til at frivillige organisasjoner kan skape møteplasser, styrke deltakelsen i samfunnet og støtte integreringsarbeid over hele landet. Samtidig har omleggingen ført til diskusjoner om hvordan staten best kan sikre stabile fagmiljøer.

Etablerte organisasjoner måtte konkurrere

Omleggingen innebar en betydelig endring for organisasjoner som tidligere hadde egne poster i statsbudsjettet. I stedet for å være navngitte mottakere måtte de søke om støtte gjennom en konkurransebasert ordning.

Det åpnet for at flere organisasjoner kunne søke om pengene, men gjorde samtidig den offentlige finansieringen mindre forutsigbar for miljøer som tidligere hadde fått støtte direkte.

Regjeringen vil nå undersøke om tildelingskriteriene er treffsikre, og om støtteordningen oppfyller formålet den er opprettet for.

Evalueringen kan dermed gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan ordningen fungerer etter omleggingen. Budsjettforslaget sier imidlertid ikke at regjeringen har bestemt seg for å endre ordningen på nytt.

Kan fagmiljøene bygges opp igjen?

For organisasjoner som er avhengige av statlig støtte, handler finansieringen om mer enn å få dekket løpende utgifter. Pengene kan være avgjørende for å beholde ansatte, drive rådgivning og videreføre tilbud til personer med innvandrerbakgrunn.

Når støtteordninger endres, kan det skape usikkerhet om framtidige aktiviteter og stillinger. Det er likevel ikke dokumentert i budsjettforslaget hvor mange arbeidsplasser eller tilbud som eventuelt har gått tapt som følge av omleggingen.

Regjeringens varslede evaluering skal vurdere kriteriene og måloppnåelsen i ordningen. Om den også vil undersøke tap av kompetanse, nedlagte tilbud eller konsekvensene for organisasjoner som ikke fikk støtte, er foreløpig uklart.

Har tidligere skapt debatt

Utrop har tidligere omtalt omleggingen av støtteordningen og reaksjonene fra organisasjoner på integreringsfeltet. I en bred gjennomgang av statsbudsjettet har Utrop også skrevet om regjeringens prioriteringer for 2027.

Det nye er at regjeringen nå varsler en egen vurdering av hvordan tilskuddsordningen fungerer. Evalueringen skal gi svar på om kriteriene er godt utformet, og om ordningen bidrar til det den er ment å oppnå.