Foto: Skjermdump
– Dette er en pris hun fortjener, sier TamilNet-redaktør Jeyachchandran Kopinath i et videointervju om Navanethem «Navi» Pillay. Men anerkjennelsen kommer med et tydelig forbehold: Han mener den tidligere FN-toppen ikke tok tamilenes krav om å få overgrepene på Sri Lanka anerkjent som folkemord, tilstrekkelig på alvor.
Pillay ble fredag kunngjort som vinner av Nobels fredspris for 2026. Den norske Nobelkomiteen trekker fram hennes innsats for fred og folkerett, fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika til arbeidet med å stille ansvarlige for internasjonale forbrytelser til rette. Hun er sørafrikaner med indisk-tamilsk familiebakgrunn.
Kopinath bor i Norge og leder nyhetsnettstedet TamilNet, som drives herfra. I intervjuet roser han Pillays arbeid, samtidig som han utfordrer henne til å se på Sri Lanka med nye øyne.
Anerkjenner innsatsen i Rwanda og Gaza
Kopinath framhever særlig Pillays arbeid ved FNs straffedomstol for Rwanda. Der bidro hun til et rettslig gjennombrudd: Voldtekt og seksuell vold kunne, under bestemte vilkår, regnes som folkemord. Nobelkomiteen viser også til dette som en sentral del av hennes innsats.
Han berømmer dessuten hennes arbeid som leder for FNs uavhengige granskningskommisjon for de okkuperte palestinske områdene og Israel. Kommisjonen konkluderte i september 2025 med at Israel hadde begått folkemord mot palestinerne på Gazastripen. Dette er kommisjonens konklusjon, ikke en dom fra en internasjonal domstol.
– Hun har opptrådt svært modig i Gaza-saken, sier Kopinath. Han mener denne innsatsen gjør det desto viktigere å diskutere hvordan hun håndterte overgrepene mot tamilene.
Mener krigen må forstås i et lengre perspektiv
Pillay var FNs høykommissær for menneskerettigheter da krigen på Sri Lanka gikk inn i sin blodige sluttfase i 2009. Kopinath mener vurderingen av det som skjedde, må strekke seg langt utover de siste krigsmånedene i 2009.
Han beskriver overgrepene mot tamilene som del av en langvarig utvikling, med diskriminering, massakrer og angrep på det tamilske folkets politiske rettigheter. Etter hans syn blir denne historien borte når internasjonale undersøkelser først og fremst behandler handlingene som krigsforbrytelser begått av begge parter.
– Hennes største feil var at hun ikke ville påpeke eller akseptere at det som fant sted på Sri Lanka, var folkemord. Kopinath mener Pillay nå bør revurdere denne tilnærmingen.
– Vår sterke kritikk er at hun ikke forsto dette folkemordets karakter og heller ikke beskrev det riktig, sier Kopinath. Han mener Pillay ikke fanget opp forskjellen mellom folkemordet i Rwanda, der hun var dommer, og det han beskriver som et langvarig folkemord mot tamilene på Sri Lanka.
– Folkemordet på Sri Lanka er svært subtilt og langvarig. Det skjedde ikke bare fra 2006 til 2009.
Kopinath mener derfor at undersøkelsene må gå lenger tilbake enn krigens sluttfase. Han viser til en historie med diskriminering og gjentatte massakrer, og mener hendelsene må undersøkes i sammenheng for å forstå hva tamilene ble utsatt for.
Etter hans syn blir denne sammenhengen borte når overgrepene først og fremst behandles som krigsforbrytelser begått av begge parter. Han mener en slik tilnærming undersøker hvordan krigen ble ført, men ikke i tilstrekkelig grad om volden inngikk i et langvarig forsøk på å ødelegge tamilene som folk.
I intervjuet kritiserer han også troen på at vestlige land alene ville sikre tamilene rettferdighet. Han mener stormaktenes interesser på Sri Lanka har veid tyngre enn hensynet til dem som ble rammet.
Pillay krevde gransking – medlemslandene sa nei
FNs egne kilder viser samtidig at Pillay tok til orde for en internasjonal gransking allerede 26. mai 2009. Hun etterlyste en uavhengig og troverdig undersøkelse av mulige brudd på menneskerettighetene og krigens regler, og viste til sterke holdepunkter for at begge sider hadde tilsidesatt beskyttelsen av sivile.
Dagen etter vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som i stor grad roste Sri Lankas regjering. Human Rights Watch kritiserte vedtaket og understreket at medlemslandene hadde ignorert Pillays krav om ansvarliggjøring. Resolusjonen ble vedtatt med 29 stemmer mot 12, mens seks land avsto.
Det er dermed et skille mellom Pillays initiativ og vedtaket rådet fattet. Høykommissæren kunne kreve en gransking, men det var medlemslandene som bestemte hvilken resolusjon som skulle vedtas.
Kopinath mener likevel at undersøkelsen som senere ble opprettet under høykommissærens kontor, hadde et for begrenset mandat. FN-granskingen ble etablert etter et vedtak i 2014, og rapporten fra 2015 beskrev omfattende overgrep og mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått av begge parter.
Nettstedet som brakte tamilske perspektiver ut
TamilNet var selv en del av en konkurranse om hvordan krigen skulle forstås. Nettstedet publiserte på engelsk og gjorde nyheter fra de tamilske områdene tilgjengelige for både diasporaen – tamilene som bodde utenfor Sri Lanka – og et internasjonalt publikum.
Antropologen Mark P. Whitaker beskrev i en forskningsartikkel fra 2004 hvordan TamilNet utfordret den internasjonale krigsdekningen. Nettstedet brukte journalistikkens uttrykksform for å nå engelskspråklige miljøer og fremme tamilske nasjonale interesser. Rollen var dermed både å formidle informasjon og å påvirke hvilke perspektiver omverdenen fikk tilgang til.
Det internasjonale journalistforbundet IFJ omtalte i 2007 TamilNet som en særlig verdifull nyhetskilde fra nord og øst på Sri Lanka. Forbundet viste samtidig til anklager om slagside til fordel for LTTE, Tamiltigrene, den væpnede bevegelsen som kjempet for en egen tamilsk stat.
TamilNet ga plass til tamilske erfaringer som kunne være vanskelige å få fram i andre medier, samtidig som dekningen hadde et tydelig verdi ståsted.
Redaktør drept og nettsted blokkert
Risikoen for dem som bidro til dekningen, var alvorlig. TamilNet-redaktør og politisk kommentator Dharmeratnam Sivaram ble bortført i Colombo 28. april 2005 og funnet drept neste morgen.
Pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists fordømte drapet. Organisasjonen beskrev Sivaram som en sentral bidragsyter til TamilNet og viste til at han hadde mottatt drapstrusler.
I juni 2007 ble tilgangen til TamilNet blokkert på Sri Lanka. Ytringsfrihetsorganisasjonen ARTICLE 19 beskrev inngrepet mot det Norge-baserte nettstedet som en alvorlig opptrapping av sensuren, mens IFJ krevde at tilgangen skulle gjenopprettes.
En norsk historie om håp og protest
Norge hadde samtidig en annen rolle i konflikten: Norske myndigheter tilrettela fredsforhandlingene og ledet den internasjonale overvåkingen av våpenhvilen fra 2002. Sri Lankas regjering trakk seg formelt fra våpenhvileavtalen i 2008.
For norsktamilske miljøer ble krigen også en kamp om hva norske myndigheter skulle gjøre. I februar 2009 omtalte Utrop en demonstrasjon med 3500 tamiler og kritikken mot at LTTE ble bedt om å legge ned våpnene uten at tamilenes sikkerhet var garantert.
Kopinaths uttalelser føyer seg inn i denne historien om forventninger til Norge og internasjonale institusjoner. De uttrykker ett ståsted i den tamilske diasporaen, der anerkjennelse av overgrepene og krav om selvbestemmelse fortsatt står sentralt.
Spørsmålet om rettferdighet er heller ikke avsluttet. I januar 2026 beskrev FNs menneskerettighetskontor hvordan overlevende etter krigsrelatert seksuell vold på Sri Lanka fortsatt ventet på et rettsoppgjør, 17 år etter krigens slutt. Familiene til mennesker som ble bortført eller forsvant under krigen, venter også på svar fra myndighetene om hva som skjedde med deres nærmeste. Mødre og ektefeller har stått i front for kravene om sannhet og ansvar, og FN har dokumentert trakassering og trusler mot dem som fortsetter å lete.
Arbeidet for å stille den daværende politiske og militære ledelsen til ansvar har også fortsatt. Kravene om gransking og rettsforfølgelse omfatter daværende president og forsvarsminister Mahinda Rajapaksa og hans bror Gotabaya Rajapaksa, som var forsvarssekretær under krigens sluttfase. I 2022 leverte menneskerettighetsorganisasjonen International Truth and Justice Project en anmeldelse til påtalemyndigheten i Singapore og ba om at Gotabaya Rajapaksa ble arrestert og etterforsket for påståtte krigsforbrytelser.
Canada innførte i 2023 sanksjoner mot begge brødrene med henvisning til grove og systematiske menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen.
For Kopinath gir fredsprisen Pillay en anledning til å ta tamilenes krav opp igjen. Han mener hennes ettermæle blant tamilene også vil avhenge av hvordan hun møter denne historien.
