Foto: Ssalonso/Flickr
Regjeringen foreslår å kutte 35 millioner kroner i støtten til særskilte rettshjelptiltak i statsbudsjettet for 2027. Forslaget møter kraftige reaksjoner fra organisasjoner som tilbyr gratis juridisk bistand til mennesker som ellers kan ha vanskelig for å få hjelp.
Blant dem er Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), som frykter at kuttet kan føre til færre behandlede saker, mindre oppsøkende arbeid og i verste fall perioder der tilbudet må holde stengt.
Mener flere kan få hjelp gjennom den nye loven
Kuttet gjelder bevilgningen til særskilte rettshjelptiltak, som finansierer organisasjoner og andre tilbud som gir gratis juridisk rådgivning.
Justisdepartementet begrunner forslaget med endringene i rettshjelpsloven som trådte i kraft i oktober 2025. De nye reglene gjør at flere mennesker kan kvalifisere til offentlig støtte for juridisk bistand.
Departementet mener derfor at behovet for støtte til de særskilte rettshjelptiltakene kan bli mindre, uten at det samlede rettshjelpstilbudet nødvendigvis svekkes.
Organisasjonene som møter mennesker med juridiske problemer i hverdagen, kjenner seg ikke igjen i denne vurderingen.
JURK frykter stenging etter sommeren
JURK, Kontoret for fri rettshjelp og Rettshjelpsalliansen opplyser at de ikke har registrert noen nedgang i antallet henvendelser etter at de nye rettshjelpsreglene trådte i kraft.
For JURK kan mindre statlig støtte få direkte konsekvenser for hvor mange som får hjelp. Organisasjonen gir gratis juridisk rådgivning til kvinner, blant annet i saker om familie, arbeidsliv, diskriminering og vold.
Ifølge Advokatbladet frykter JURK at et redusert tilskudd kan tvinge organisasjonen til å behandle færre saker og kutte i arbeidet med å nå mennesker som sjelden selv oppsøker juridisk hjelp.
JURK advarer også om at økonomien kan gjøre det nødvendig å holde tilbudet stengt i perioder etter sommeren.
Organisasjonen driver blant annet oppsøkende rettshjelpsarbeid i fengsler og på andre arenaer der mennesker kan ha særlig vanskelig for å oppsøke en advokat.
Hvor store konsekvensene blir, er foreløpig uklart. Regjeringens forslag gjelder den samlede bevilgningen, og den endelige fordelingen mellom rettshjelpstiltakene er ennå ikke fastsatt.
Kan ramme innvandrere og andre utsatte grupper
Gratis rettshjelp har stor betydning for mennesker som mangler økonomiske ressurser, språkkunnskaper eller kjennskap til det norske rettssystemet.
Asylsøkere kan trenge hjelp i saker om opphold og utvisning. Arbeidsinnvandrere kan ha behov for bistand dersom arbeidsgiveren holder tilbake lønn, mens kvinner kan trenge juridiske råd om vold i nære relasjoner, samlivsbrudd eller diskriminering.
For noen er det vanskelig å vite hvilke rettigheter de har, og hvor de skal henvende seg. Andre kan vegre seg for å oppsøke en advokat fordi de frykter kostnadene.
De særskilte rettshjelptiltakene kan derfor fylle en annen rolle enn den ordinære offentlige rettshjelpsordningen.
Å ha rett til offentlig støtte betyr ikke nødvendigvis at man vet hvordan man skal få hjelp, eller klarer å benytte seg av ordningen.
Dersom organisasjonene må redusere tilbudene sine, kan det særlig ramme mennesker som trenger personlig veiledning for å forstå og bruke rettighetene sine.
Ingen nedgang i henvendelsene
Et sentralt spørsmål i striden er om den nye rettshjelpsloven faktisk har redusert behovet for gratis juridiske lavterskeltilbud.
Regjeringen viser til at flere nå kan omfattes av offentlig rettshjelp. Men organisasjonene peker på at pågangen hos dem ikke har blitt mindre.
Ifølge Advokatbladets gjennomgang forrige uke opplyser både JURK, Kontoret for fri rettshjelp og Rettshjelpsalliansen at de fortsatt mottar mange henvendelser.
Mange rettshjelptiltak gir dessuten råd i saker som ikke uten videre omfattes av offentlig betalt advokatbistand.
Dokumentert behovet for rettshjelp
Utrop har tidligere omtalt utfordringer knyttet til rettshjelp for asylsøkere og behovet for juridisk bistand blant mennesker i utsatte situasjoner.
Det nye budsjettforslaget aktualiserer spørsmålet om hvordan slike grupper skal få tilgang til nødvendig hjelp dersom de gratis rettshjelptiltakene får mindre penger.
For mennesker som står i en konflikt med arbeidsgiver, risikerer å miste oppholdstillatelsen eller trenger hjelp etter vold og overgrep, kan juridisk rådgivning være avgjørende for å få ivaretatt rettighetene sine.
Når tilbudene er gratis og lett tilgjengelige, kan flere få hjelp før problemene vokser seg større.
Stortinget skal avgjøre kuttet
Regjeringens forslag innebærer en reduksjon på 35 millioner kroner under budsjettposten for særskilte rettshjelptiltak i 2027.
