Foto: Henrk Beckheim
Justisdepartementet har gitt politiet nye instrukser for møter mellom utlendinger og representanter fra hjemlandet. Endringen kommer etter langvarig kritikk av hvordan slike møter har foregått, blant annet ved Politiets utlendingsinternat på Trandum.
Ifølge instruksen, datert 12. oktober 2026, skal personer som blir tvunget til å møte hjemlandets myndigheter, som hovedregel få ha med seg advokat eller en annen representant. Politiet kan bare nekte dette dersom helt særskilte forhold gjør det nødvendig.
Men retten til å ha advokat til stede betyr ikke at staten betaler regningen. Den berørte må normalt dekke advokatutgiftene selv.
Advokaten får en begrenset rolle
Den nye instruksen åpner for at advokaten kan være fysisk til stede eller delta via skjerm. Dersom det er nødvendig, skal politiet også sørge for tolk slik at advokaten kan følge samtalen.
Advokaten skal likevel først og fremst observere det som skjer. Instruksen gir ikke advokaten noen generell rett til å styre samtalen eller gripe inn på samme måte som under et vanlig politiavhør.
«Politiet skal, med mindre helt særskilte forhold tilsier noe annet, la personer ha advokat eller annen fullmektig til stede.»
Det følger av den nye instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet. Reglene skal gjelde midlertidig mens departementet arbeider med en mulig ny regulering.
Må som hovedregel betale selv
Et sentralt spørsmål er hvem som faktisk får mulighet til å bruke advokat. Instruksen gir ingen egen rett til gratis advokathjelp under disse møtene, selv om personen blir fremstilt mot sin vilje.
For personer uten penger kan kostnadene dermed bli et hinder. De får adgang til juridisk bistand, men må som hovedregel finne en måte å betale for den på.
Ved kort varsel kan politiet dessuten bestemme hvilken advokat som skal brukes. Det kan begrense muligheten til å få bistand fra en advokat som allerede kjenner saken.
Kommer etter avsløringene på Trandum
De nye reglene kommer etter omfattende kritikk av møter mellom internerte utlendinger og representanter fra hjemlandet.
Tidligere har Utrop omtalt etiopiere som fortalte at de ble presset til å møte myndighetspersoner fra landet de hadde flyktet fra. Flere beskrev bruk av tvang, håndjern og isolasjon. Politiets utlendingsenhet avviste kritikken.
I september omtalte Utrop også opplysninger om at representanter for etiopisk etterretning hadde deltatt i delegasjoner som møtte etiopiske asylsøkere på Trandum. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) uttrykte bekymring for sikkerheten til personer som senere ble sendt tilbake.
En av dem, Nagga Hailemichael, fortalte at han ble oppsøkt og mishandlet etter returen til Etiopia. NOAS har krevd at myndighetene gransker det som skjedde. Opplysningene om mishandlingen bygger på hans egen forklaring.
Stortinget sa tidligere nei til å stanse praksisen
Spørsmålet om advokaters tilstedeværelse har også vært oppe i Stortinget. I februar 2025 stemte flertallet ned et forslag fra SV, Rødt, MDG og KrF om å stanse bestemte tvangsreturer inntil praksisen med møter uten advokat, tolk eller norsk politi til stede var endret.
SV-politiker Birgit Oline Kjerstad reagerte den gangen kraftig på avgjørelsen.
– Svært skuffende at man ikke umiddelbart stanser en praksis der representanter fra utenlandske myndigheter kommer til Trandum og intervjuer internerte, uten advokat eller tolk til stede, det er ikke en rettsstat verdig, sa hun til Utrop.
Gjelder mange saker om retur
Møtene med hjemlandets myndigheter brukes blant annet når politiet skal avklare en persons identitet og skaffe reisedokumenter. Slike dokumenter kan være nødvendige for å gjennomføre en tvangsretur.
Departementets foreløpige, manuelle opptellinger tyder på at omtrent halvparten av sakene om reisedokumenter innebærer at personen må møte representanter fra hjemlandet. Tallene er usikre.
Den nye instruksen endrer dermed rammene for en praksis som berører mange utlendinger med utreiseplikt. Samtidig står spørsmålet om betaling igjen: Retten til å ha advokat til stede kan få ulik betydning avhengig av den enkeltes økonomi.
