Foto: KI
Bare én prosent av ukrainerne i en ny undersøkelse har konkrete planer om å flytte tilbake til hjemlandet i løpet av det neste året. Samtidig oppgir et klart flertall at de ikke ønsker å vende tilbake til Ukraina.
Tallene kommer fra en ny undersøkelse som forskningsinstituttet FAFO publiserte forrige uke. På oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) har forskerne undersøkt hvordan ukrainere med midlertidig beskyttelse ser på framtiden i Norge.
Seks av ti ønsker ikke å reise tilbake
Undersøkelsen bygger på svar fra 1 077 ukrainere som deltok i forskernes kartlegginger både i 2023 og 2026. Deltakerne kom til Norge i 2022 eller 2023, etter at Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina.
Resultatene viser at 60 prosent ikke ønsker å flytte tilbake til hjemlandet. Ytterligere 12 prosent sier at de ønsker å vende tilbake en gang i framtiden, mens svært få har lagt konkrete planer om å reise hjem med det første.
Bare én prosent oppgir at de har konkrete planer om å flytte tilbake til Ukraina i løpet av det neste året.
Svarene tyder på at mange har begynt å se for seg en framtid i Norge, selv om oppholdstillatelsen deres fortsatt er midlertidig.
Flertallet ser for seg en framtid i Norge
Forskerne spurte også hvor deltakerne tror de kommer til å bo om tre til fem år. Her svarer 58 prosent at de forventer å være i Norge, mens bare fem prosent tror de vil bo i Ukraina.
Det er likevel forskjell på hvor folk ønsker å bo, og hvor de tror de faktisk kommer til å ende opp. Krigen, familiesituasjonen og usikkerheten rundt framtidige oppholdsregler kan påvirke planene.
58 prosent tror de fortsatt vil bo i Norge om tre til fem år. Bare fem prosent ser for seg å bo i Ukraina.
Undersøkelsen viser dermed ikke bare et ønske om å bli. Den forteller også hvor vanskelig det kan være å planlegge framtiden når både situasjonen i hjemlandet og retten til videre opphold er usikker.
Jobb, språk og barn påvirker valget
Hvor godt ukrainerne har funnet seg til rette i Norge, henger sammen med ønsket om å bli værende. Ifølge forskerne er personer som har arbeid, behersker norsk bedre eller har barn i Norge, oftere innstilt på å fortsette livet her.
For dem som har fått jobb og etablert en hverdag, kan tanken på å starte på nytt i Ukraina være mindre aktuell. Barnas skolegang og tilknytning til det norske samfunnet kan også spille en rolle.
Bildet er annerledes for enkelte andre grupper. Ukrainere som har partner i hjemlandet, svakere helse eller liten tilknytning til arbeidslivet, er oftere usikre på hvor de vil bo i framtiden.
Forskerne finner sammenhenger mellom livssituasjon og framtidsplaner, men resultatene betyr ikke nødvendigvis at jobb eller norskkunnskaper alene avgjør om noen ønsker å bli.
Midlertidig beskyttelse skaper usikkerhet
Funnene kommer samtidig som regjeringen arbeider med framtiden til ukrainere som har fått kollektiv beskyttelse i Norge.
Ordningen gir ukrainere midlertidig opphold uten at hver enkelt må gjennom en vanlig asylbehandling. Den gir imidlertid ikke automatisk rett til permanent opphold, selv om mange etter hvert har bodd flere år i landet.
Regjeringen har foreslått å utvide hvor lenge ukrainere kan ha kollektiv beskyttelse, fra fem til sju år. Forslaget kan gi flere mulighet til å fortsette livet i Norge, men løser ikke nødvendigvis spørsmålet om hva som skjer når den midlertidige ordningen tar slutt.
Dermed kan ukrainere som har kommet i arbeid, lært norsk og etablert familieliv her, fortsatt stå overfor vanskelige valg om framtiden.
Kan ikke si hvor mange som faktisk reiser hjem
FAFO understreker gjennom undersøkelsens avgrensning at svarene gjelder en bestemt gruppe ukrainere. De 1 077 deltakerne hadde kommet til Norge i 2022 eller 2023 og deltok i undersøkelsene både da og i 2026.
Resultatene kan derfor ikke uten videre brukes til å beskrive situasjonen for ukrainere som har kommet til Norge senere. Det er heller ikke sikkert at deltakerne vil handle slik de oppgir i dag.
Framtidsplaner kan endre seg dersom krigen tar slutt, forholdene i Ukraina bedrer seg eller norske myndigheter innfører nye oppholdsregler.
Undersøkelsen gir likevel et bilde av hvordan mange av de tidlig ankomne ukrainske flyktningene ser på framtiden etter flere år i Norge. For et stort flertall er det ikke en snarlig retur til Ukraina som står øverst på planen.
