Foto: Den norske kirke
Mens krigen herjer i Ukraina, har kirker flere steder fått en helt annen rolle enn før.
Kirkebygg har blitt brukt som tilfluktsrom, og prester har delt ut mat og hjulpet mennesker som er rammet av krigen, sier Kirkerådets leder Harald Hegstad etter et besøk i Ukraina tidligere i oktober.
Under Kirkerådets møte 22. oktober fortalte Hegstad om inntrykkene fra reisen. Særlig gjorde det inntrykk at kirker fortsatte arbeidet sitt i områder der offentlige tjenester hadde brutt sammen.
– Mens andre flyktet, ble prester og pastorer igjen for å ta seg av sin menighet, i mange tilfeller med livet som innsats, sa Hegstad i talen sin, ifølge Den norske kirke.
Norske feltprester bidrar til opplæring
Hegstad trekker også fram arbeidet som feltprester gjør ved fronten i Ukraina. Feltprester gir religiøs og menneskelig støtte til soldater og andre som er berørt av krigen.
Norge deltar i dette arbeidet gjennom Forsvarets tros- og livssynskorps, som gir opplæring til ukrainske feltprester i Polen. Ifølge Hegstad uttrykte ukrainske representanter stor takknemlighet for den norske innsatsen.
Kirkelederen viser samtidig til at kirkene i Ukraina arbeider med å lindre smerte og traumer etter krigen. Han nevner blant annet et tilbud fra det ukrainske bibelselskapet som hjelper mennesker med vonde krigsopplevelser.
Ukrainske prester får også støtte i Norge
Arbeidet med ukrainske trosmiljøer stopper ikke ved Ukrainas grenser. Under besøket møtte den norske delegasjonen metropolitt Epiphanius, lederen for den selvstendige ukrainsk-ortodokse kirken.
Ifølge Hegstad takket metropolitten for støtten Norge gir til ukrainske flyktninger. Han trakk særlig fram støtten til den ukrainsk-ortodokse kirkens prestetjeneste i Norge.
Ukrainske menigheter har allerede etablert seg flere steder i landet. I 2023 skrev Utrop om opprettelsen av Norges første ukrainsk-ortodokse menighet i Trondheim. Menigheten fikk navnet Hellige Jaroslav den vises menighet og holdt gudstjenester på ukrainsk. Bakgrunnen var blant annet et ønske fra det lokale ukrainske miljøet om å ha en egen prest.
Flere ukrainske prester har fått oppgaver i Norge
Også den ukrainsk-katolske kirken har styrket prestetilbudet sitt i Norge. I september omtalte Utrop at presten Yurii Karvatskyi fra Lviv kom til Oslo for å arbeide med ukrainsk sjelesorg på Østlandet.
Sjelesorg betyr samtaler og religiøs støtte til mennesker som trenger noen å snakke med. Karvatskyi skal etter planen arbeide i Norge i tre år.
Samtidig fikk prest Myron Kuspys ansvar for ukrainsk sjelesorg i menigheter i Bergen, Stavanger og Kristiansand. Dermed ble ansvaret for oppfølgingen av ukrainske katolikker fordelt mellom flere landsdeler.
Mener Norge kan lære av Ukraina
Hegstad mener erfaringene fra Ukraina har betydning for hvordan Norge arbeider med beredskap. Han viser særlig til at kirkene har fortsatt å hjelpe befolkningen i områder der andre samfunnsinstitusjoner ikke lenger fungerer.
Han trekker også fram kirkenes arbeid med å støtte mennesker som har opplevd krig og tap. I Ukraina har denne innsatsen omfattet både praktisk hjelp, religiøs støtte og arbeid med krigstraumer.
Under besøket fikk den norske delegasjonen også høre om hvordan ukrainske kirker bidrar til å holde motet oppe i befolkningen. Hegstad beskrev dette som en viktig del av motstandskraften i det krigsrammede landet.
