Foto: Privat
Aysha sto langs en vei i Afghanistan og ba fortvilet forbipasserende om hjelp. Hun hadde verken telefon, penger eller identitetspapirer. Ifølge henne hadde ektemannen tatt fra henne alt og forsvunnet. Aysha er anonymisert. Utrop kjenner hennes identitet, men har valgt å anonymisere henne av hensyn til hennes sikkerhet.
Folk gikk forbi, men ingen kom først til unnsetning. Aysha tror de var redde for konsekvensene av å hjelpe en kvinne som var alene i Afghanistan under Taliban-styret.
Til slutt ga en afghansk familie henne husly. Til tross for at familien selv hadde dårlig økonomi og tre små barn, åpnet de hjemmet sitt for henne.
I rundt 50 dager har Aysha, ifølge sin egen forklaring, vært avhengig av familiens hjelp mens hun forsøker å finne en vei tilbake til sine to døtre. Hun er svært bekymret for barna og vet ikke når hun kan få se dem igjen.
Fra selvstendighet i Norge til isolasjon i Afghanistan
Aysha er norsk statsborger og kom til Norge for 25 år siden. Hun vokste opp under krig og konflikt i Afghanistan og fikk aldri muligheten til å gå på skole. Utrop har sett dokumentasjon på norsk statsborgerskap.
Etter at hun kom til Norge, lærte hun å lese, skrive og snakke norsk. Gjennom arbeid i en kantine ble hun etter hvert økonomisk selvstendig.
For rundt 12 år siden møtte hun mannen som senere skulle bli hennes ektemann, i Oslo. De giftet seg og fikk to døtre, som nå er 11 og 9 år gamle.
Familien flyttet senere til Tyskland. Ifølge Aysha overtalte ektemannen henne til å bli med på et besøk til Afghanistan, mens barna ble igjen i Tyskland.
Etter ankomsten leide paret et hus i et avsidesliggende område av Kabul. Hovedstaden har vært kontrollert av Taliban siden august 2021.
Aysha forteller at ektemannen noen dager etter ankomsten ba om dokumentene hennes. Han forklarte at han trengte dem for å ordne en religiøs ekteskapsattest.
Ifølge Aysha tok han også telefonen og pengene hennes før han dro. Han kom aldri tilbake.
Etter hvert gikk det opp for henne at hun var blitt forlatt. Hun hadde verken mulighet til å kontakte andre på egen hånd, penger til transport eller dokumenter som kunne bekrefte identiteten hennes.
Kjent problem: Mødre og barn holdes tilbake i utlandet
Norske spesialutsendinger for integreringssaker beskrev i årsrapporten for 2025 hvordan personer ble holdt tilbake i utlandet gjennom beslag av pass, penger og telefon. I flere saker ble mødre skilt fra barna, som ble plassert hos farens familie, mens mødrene ble nektet kontakt.
Rapporten beskriver likevel alvorlig negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og omfattende frihetsberøvelse blant personer som ba om hjelp fra utlandet.
Spesialutsendingene registrerte 324 utenlandssaker i 2025, mot 285 året før.
Kompetanseteamet innvilget 39 søknader eller anmodninger om dekning av reiseutgifter og/eller koordinering av mottak i Norge. Disse gjaldt 23 voksne og 16 barn, mens ytterligere i underkant av 50 personer reiste til Norge etter annen bistand fra utenrikstjenesten.
Rapporten understreker at manglende dokumenter og lokale utreiseforbud kan hindre hjemreise. Etter retur kan de utsatte trenge sikkerhetstiltak, et trygt botilbud og videre oppfølging.
Da det å be om hjelp ble enda en kamp
Uten penger eller mulighet til å kontakte slektninger hadde Aysha, ifølge sin egen forklaring, få andre valg enn å henvende seg til fremmede. Å oppsøke myndighetene føltes heller ikke trygt.
Talibans restriksjoner på kvinners bevegelsesfrihet gjorde situasjonen vanskeligere. Krav om å ha med en mahram, en mannlig ledsager fra nær familie, begrenser kvinners muligheter til å reise alene.
Aysha forteller at hun sto langs veien i håp om at noen ville hjelpe henne. Ifølge henne fryktet folk at myndighetene kunne straffe dem dersom de grep inn.
Til slutt tok en afghansk familie henne med hjem. Hun beskriver dem som mennesker som selv lever under svært vanskelige økonomiske forhold, men som likevel valgte å hjelpe en kvinne de knapt kjente.
Familien har gitt henne et sted å oppholde seg, men fremtiden er fortsatt uviss. Aysha forteller at hun ikke bare er redd for sin egen sikkerhet, men også for menneskene som har hjulpet henne.
Sier væpnede menn lette etter henne
Ifølge Aysha dukket en fetter av ektemannen nylig opp ved en moské i området der hun oppholder seg, sammen med flere ukjente, væpnede menn. Hun forteller at mennene spurte etter henne og hevdet å ha fått ordre fra Taliban-myndighetene om å pågripe henne.
De skal ha forsøkt å finne henne, men lyktes ikke. Aysha sier hendelsen gjorde henne enda mer redd, både for sin egen sikkerhet og for familien som har gitt henne husly.
Utrop har ikke fått bekreftet at det foreligger noen arrestordre. Avisen har heller ikke fått bekreftet hvem de væpnede mennene var, eller om de representerte Taliban-myndighetene.
Begrenset beskyttelse for kvinner
Under Taliban-styret er kvinners bevegelsesfrihet, tilgang til arbeid og mulighet til å ta selvstendige beslutninger blitt kraftig begrenset. For Aysha bidrar dette til frykten for å søke hjelp hos myndighetene.
FNs politiske oppdrag i Afghanistan, UNAMA, rapporterte 8. oktober 2026 at minst 52 kvinner og én jente var blitt arrestert eller pågrepet i Kabul og Herat mellom juli og september. Pågripelsene var knyttet til påståtte brudd på restriksjoner for kvinners klesdrakt og oppførsel i det offentlige rom.
UNAMA dokumenterte også trusler om arrestasjon og andre former for mishandling. Opplysningene beskriver forholdene kvinner møter, men bekrefter ikke hendelsene Aysha forteller om.
En sikkerhetskilde som uttaler seg anonymt til Utrop, mener hennes norske statsborgerskap har bidratt til at Taliban-myndighetene har vært forsiktige i saken. Ifølge kilden kunne en arrestasjon av henne ha utløst sterke reaksjoner.
Dette er kildens vurdering. Utrop har ikke fått bekreftet at statsborgerskapet har påvirket Taliban-myndighetenes håndtering av saken.
To døtre venter på moren sin
For Aysha er det å være skilt fra døtrene den største følelsesmessige belastningen. Jentene på 11 og 9 år bor for tiden hos bestemoren i Tyskland, ifølge henne.
Hun forteller at hun ofte ikke får sove om natten fordi hun bekymrer seg for dem. Selv om hun har fått midlertidig husly, vet hun ikke når hun kan være sammen med barna igjen.
– Ingen kan erstatte meg som mor for barna mine, sier Aysha på telefon til Utrop. Hun forteller at det eneste hun ønsker seg, er å bli gjenforent med dem.
Mens hun sitter fast flere tusen kilometer unna, må døtrene klare seg uten henne. Bekymringen for ikke å kunne være der når de trenger henne, preger dagene.
Norske myndigheter ble orientert 12. oktober
Etter gjentatte forsøk på å få hjelp kom Aysha i kontakt med en juss-student i Oslo. Studenten bidro til å gjøre norske myndigheter oppmerksomme på situasjonen hennes.
Utrop har fått tilgang til et skjermbilde av en e-post som ble sendt til Utenriksdepartementets døgnåpne operative senter 12. oktober 2026 klokken 17.47. Henvendelsen gjaldt bistand til henne i Kabul.
I e-posten viste studenten til en tidligere telefonsamtale med Utenriksdepartementets operative senter. Han skrev at han var blitt bedt om å sende skriftlig informasjon om saken.
Ifølge Aysha fikk hun senere beskjed fra norske diplomatiske representanter om at saken var under behandling. Hun forteller at hun kunne forvente å bli kontaktet igjen innen omtrent to uker.
Hun sier også at hun ble rådet til å reise til Iran og kontakte den norske ambassaden i Teheran. Der skulle hun få hjelp med dokumentene hun trenger for å kunne returnere.
UD viser til taushetsplikten
Utrop kontaktet den norske ambassaden for Afghanistan, som midlertidig er flyttet til Islamabad i Pakistan. Utenriksdepartementets pressetalsperson Mariken Bruusgaard Harbitz svarte at departementet på grunn av taushetsplikten ikke kan kommentere «konkrete konsulære saker eller hvorvidt enkeltpersoner har vært i kontakt med norske myndigheter».
Harbitz verken bekreftet eller avkreftet opplysningen om at Aysha ble rådet til å reise via Iran. Hun opplyste at Utenriksdepartementets muligheter til å yte konsulær bistand i Afghanistan er svært begrensede.
Norske myndigheter har i lengre tid frarådet alle reiser til Afghanistan. For Aysha er spørsmålet nå hvordan hun skal komme seg ut av landet hun allerede befinner seg i.
Ifølge Norges publiserte informasjon om konsulær bistand i Afghanistan må personer som har mistet sitt norske pass, normalt møte personlig ved ambassadens midlertidige kontor i Islamabad for å søke om nødpass. Men det å komme seg til et annet land er i seg selv en stor utfordring for en person uten pass og penger.
Føler at tilliten ble utnyttet
Aysha beskriver seg selv som en kvinne som har arbeidet hardt for å skape et stabilt familieliv. Hun forteller at hun bidro økonomisk til husholdningen og forsøkte å hjelpe ektemannens familie.
Blant annet skal hun ha betalt for medisinsk behandling av ektemannens bror da han var syk. Nå føler hun at både tilliten og den økonomiske selvstendigheten hun hadde bygget opp, ble utnyttet.
Påstandene om at ektemannen bevisst etterlot henne og tok fra henne dokumentene, bygger på hennes forklaring. Utrop har ikke fått disse opplysningene bekreftet av uavhengige kilder.
For Aysha handler det viktigste nå om hennes egen sikkerhet og muligheten til å se barna igjen. Fremtiden til ekteskapet kommer i bakgrunnen mens hun forsøker å finne en vei ut.
Ber om å få komme hjem
Aysha forteller at hun fortsatt lever med usikkerhet og frykt. Familien som ga henne husly, viste henne omsorg da hun følte seg forlatt, men hun er redd for at hjelpen kan sette dem i fare.
Hun er fortsatt skilt fra døtrene og vet ikke når hun vil kunne forlate Afghanistan. Uten identitetspapirer, penger og en avklart reiserute er hun avhengig av at andre hjelper henne videre.
– Ingen kan erstatte meg som mor for barna mine, sier hun. Det hun venter på, er muligheten til å holde døtrene sine i armene igjen.
