Foto: Asker kommune
I 2025 fikk 164.300 personer sosialhjelp i minst én måned. Nærmere 92 800 av dem hadde innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer rundt 57 prosent.
Samtidig gikk 74 prosent av sosialhjelpspengene til innvandrere, inkludert ukrainske flyktninger. Det viser NAVs analyse av sosialhjelpen i 2025.
– I 2025 gikk 74 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til innvandrere, inkludert ukrainske flyktninger, skriver Nav.
Noen fikk støtte i flere måneder
Forskjellen skyldes blant annet hvor lenge folk fikk støtte. Norskfødte mottakere fikk sosialhjelp i gjennomsnittlig 4,5 måneder i løpet av året. For ukrainere var snittet 7,4 måneder. Blant innvandrere fra Afrika, Asia og flere andre regioner var det 6,7 måneder.
NAV fant at halvparten av mottakerne fikk sosialhjelp i fem måneder eller mindre. Én av ti fikk støtte sammenhengende i minst tre år. Langvarig mottak var vanligere blant innvandrere fra Afrika og Asia som var over 40 år, foreldre med mange barn og personer som hadde sosialhjelp som sin viktigste inntekt.
Flyktninger har oftere behov for hjelp
SSBs tall for 2024 viser at blant arbeidsinnvandrere var andelen 2 prosent, omtrent som i den øvrige befolkningen. SSB viser også at mange av de nye mottakerne er flyktninger som nylig har kommet til Norge. Andelen som får sosialhjelp, går ofte ned etter hvert som botiden øker.
Det kan ta tid å lære norsk og finne arbeid. Utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet passer heller ikke alltid rett inn i norsk arbeidsliv. Mange nyankomne har dessuten ikke rukket å få rett til andre ytelser som pensjon. Flyktninger kan også ha fysiske eller psykiske helseplager etter det de har opplevd før og under flukten.
Tallene viser ikke at innvandrere mangler vilje til å jobbe. NAVs analyse handler om hvem som mottar sosialhjelp og hvor lenge de får den.
Eldre kan mangle pensjonsrettigheter
Alder er en viktig del av bildet. Lengden på mottak av sosialhjelp var 14 måneder blant mottakere i pensjonsalder i denne gruppen.
Noen kom til Norge sent i livet. De kan ha helseproblemer, mindre mulighet til å lære norsk og få sjanser til å finne arbeid. De har heller ikke alltid bodd lenge nok i Norge til å få alderspensjon eller andre ytelser fra folketrygden, i følge Nav.
NAV oppgir at 75 prosent av ukrainere i den eldste aldersgruppen mottok sosialhjelp. Mange kom til Norge etter at de hadde nådd en alder der det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet.
Helse kan gjøre veien til arbeid vanskeligere
En studie omtalt av OsloMet viser at innvandrere med nedsatt arbeidsevne sjeldnere får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, også når de har helseproblemer. Språk kan gjøre det vanskelig å få helsehjelp og dokumentasjonen NAV trenger. Det kan føre til at noen blir avhengige av sosialhjelp over lengre tid. Studien gjelder en bestemt gruppe med nedsatt arbeidsevne.
Folkehelseinstituttet (fhi) viser også til en undersøkelse der ukrainske flyktninger rapporterte mer langvarig sykdom og dårligere psykisk helse enn befolkningen ellers. FHI understreker samtidig at helse varierer mye med alder, botid, landbakgrunn og årsaken til at folk kom til Norge.
Veksten stanset i fjor
Det ble utbetalt 12,3 milliarder kroner i sosialhjelp i 2025. Etter flere år med sterk vekst flatet utviklingen ut. NAV peker på at færre ukrainske flyktninger kom til Norge, og at flere av dem som ble bosatt i 2022 og 2023, kom i arbeid.
