Hjem 2026 Utg 45-19.11.2026 Sverige åpner for å frata dobbeltborgere statsborgerskapet

Sverige åpner for å frata dobbeltborgere statsborgerskapet

Socialdemokraternas Amalia Rud Stenlöf er en av de som er positive til lovendringen om statsbogerskap.
Foto: Riksdagen
Riksdagen har sagt ja til å endre vernet om svensk statsborgerskap. Vedtaket møter kritikk fra menneskerettighetsorganisasjonen Civil Rights Defenders.
Riksdagen har sagt ja til å endre vernet om svensk statsborgerskap. Vedtaket møter kritikk fra menneskerettighetsorganisasjonen Civil Rights Defenders.

Riksdagen vedtok 11. november en grunnlovsendring som åpner for å frata personer med dobbelt statsborgerskap deres svenske statsborgerskap i bestemte tilfeller. Endringen trer i kraft 1. januar 2027, men gir ikke i seg selv myndighetene adgang til å frata noen statsborgerskapet.

Vedtaket gjelder personer som har fått svensk statsborgerskap på uriktig grunnlag, eller som er dømt for lovbrudd som alvorlig skader Sveriges vitale interesser.

Må vedta egne regler

Grunnlovsendringen åpner for at Riksdagen kan vedta regler om tap av statsborgerskap gjennom vanlig lovgivning. Vilkårene og reglene for hvordan dette skal skje, må behandles separat.

I debatten understreket Amalia Rud Stenlöf fra Socialdemokraterna at regjeringen må legge fram et forslag til vanlig lov etter grunnlovsvedtaket. Først da kan endringen få full virkning, sa hun.

Gjelder personer med flere statsborgerskap

Adgangen til å innføre slike regler gjelder personer som også har statsborgerskap i et annet land. Vedtaket åpner dermed ikke for å frata personer deres eneste statsborgerskap.

Civil Rights Defenders advarte før avstemningen om at endringen kan dele svenske borgere inn i ulike kategorier. Noen da vil ha et sterkere vern enn andre, ifølge organisasjonen til Sveriges Radio.

– Vi frykter at personer med dobbelt statsborgerskap kan oppleve at det svenske passet deres gir svakere beskyttelse enn andres.

Socialdemokraterna forsvarer endringen

Socialdemokraterna stemte for forslaget. Stenlöf avviste i riksdagsdebatten at hensikten er å gjøre statsborgerskapet generelt betinget.

– Hensikten med reformen er ikke å skape uro, men å styrke tryggheten og statsborgerskapets stilling.

Hun viste til terrorisme, spionasje og andre alvorlige lovbrudd som truer landets grunnleggende trygghet. Samtidig understreket hun at framtidig lovgivning må følge internasjonale konvensjoner.

Andre avstemning med et valg imellom

Riksdagen sa første gang ja til grunnlovsendringen 20. mai 2026. Deretter ble det holdt riksdagsvalg før den nye avstemningen 11. november.

Sverige krever to likelydende vedtak med et riksdagsvalg imellom for å endre i grunnloven. Med den andre avstemningen har Riksdagen nå vedtatt selve grunnlovsendringen.