Må vise ørene: Ny regler fra september 2014 gjør det obligatorisk å vise ørene på passfoto. Det begrenser muslimske kvinners religionsfrihet, mener nystartet gruppe. Illustrasjonsfoto.
Foto: Scanstockphoto
Politiet: – Ørene er helt sentrale for identifisering på passbilder

– Nye passregler bryter med religionsfriheten

I september ble det obligatorisk å vise ørene på passfoto. Nå ønsker den nystartete muslimske gruppen Religionsfrihet å få omgjort reglene, som gjør det umulig å bære hijab på passbilder.

Utrop nr. 2/2015 (08.01.2015)

I fjor ble det innført nye regler for hva som er godkjent passfoto i Norge. Det var Politidirektoratet som besluttet endringen om at ørene må vises. 

– Det er viktig fordi ørene er sentrale for identifisering av en person, sa  Steinar Talgøi, seksjonssjef i Politidirektoratet til VG 4. september.

Nå ønsker en rekke unge muslimer i Norge å få myndighetene til å gjøre om på endringen, eller i det minste få til en dispensasjon for personer som dekker ørene av religiøse grunner.

– Storbritannia går foran
"Julie" er talsperson for gruppen Religionsfrihet (RF), som ble opprettet i september 2014 med mål om å arbeide mot ethvert brudd på religionsfriheten i samfunnet, uansett hvilken religion eller livssyn det gjelder. Deres første sak var å få omgjort de nye passreglene. RF ble startet på initiativ fra muslimske enkeltpersoner, og støttes nå av flere muslimske ungdomsorganisasjoner og enkeltpersoner.

Hun viser til at verken i Australia, Storbritannia eller USA krever at ørene skal vises på passbildet. Hun mener sikkerhetstrusselen er langt høyere i disse landene enn i Norge, og påpeker at myndighetene i de tre landene de siste årene har innført en rekke strenge sikkerhetsbestemmelser blant annet hva gjelder reiser.

– I Storbritannia og Australia har de likevel egne retningslinjer som viser hvordan kvinner med hijab skal avbildes, og det får de til helt uten å kreve at man skal vise ørene, påpeker hun, som selv er praktiserende muslim. – Hvis ikke disse landene krever at alle skal vise ørene, hvor viktig kan det da være for sikkerheten? spør hun.

Demokratisk rettighet
Hun mener at biometriske pass der for eksempel øye og fingeravtrykk er skannet vil gi mer enn god nok sikkerhet. Det å vise ørene bør ikke være nødvendig.

– Hvorfor er det å bære hijab så viktig for muslimske kvinner?

– Her kan jeg bare snakke for meg selv: Det er viktig del av religionen slik jeg forstår islamsk lære. For meg handler hijab om å kle seg anstendig og å vise tilhørighet. Det har seg også slik at vi lever i et veldig sexfiksert samfunn, og hijaben tar fokuset bort fra dette. Det viktigste er ikke hvordan man ser ut, men hvordan man er som person. Når det er sagt, er det ikke slik at dette for oss bare handler om hijab eller det å vise ører. Problemet ligger i at en grunnleggende demokratisk rettighet blir satt til side.

Hun er altså opptatt av at dette er en prinsippsak. Her har staten tatt seg til rette på bekostning av religionsfriheten, mener hun.

– Det er viktig å sette foten ned i tide, for hva blir det neste? Skal vi ta av oss sjalet helt? Det kan ikke være slik at staten i alle tilfeller kan vise til sikkerhet eller andre hensyn som trumfer religionsfriheten, mener hun.

RF holder nå på å samle inn underskrifter mot "ørepåbudet". Når de har nok underskrifter, vil de gå til justiskomiteen på Stortinget og Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO).  

– Gir sikkerhet
Utrop kontaktet Politidirektoratet for å finne ut hvilke hensyn som gjør det nødvendig å vise ørene på passbildet. 

– Norge gjør dette utelukkende av sikkerhetshensyn. Andre land, som for eksempel USA, registrerer biometri ved ankomst. Dette gjør vi ikke i Norge. Fingeravtrykk lagres i dag kun i passet, men disse benyttes ikke i kontrolløyemed. Det er i dag kun ansiktsfotoet som benyttes for kontroll på grensen. Vi er derfor avhengig av at vi har mesteparten av ansiktet synlig på fotoene for å kunne gjøre en best mulig ansiktsgjenkjenning, skriver John Kristian Thoresen, som er politiinspektør i Politidirektoratet, i en epost til Utrop.

I Storbritannia er det egne regler for hvordan hijab skal brukes på passfoto. Også Australia og USA tillater hijab.
Foto: Faksimile
Hvis fingeravtrykk og iris i fremtiden skulle bli benyttet for identifisering i Norge, vil reglene kunne revurderes, understreker han. Men for å kunne gjøre dette er politiet avhengig av et sentralt fingeravtrykksregister for pass, og har de ikke lovhjemmel for. En regelendring er derfor ikke aktuell i dag, forklarer Thoresen.

Bruker falske pass
Thoresen minner om at i Norge brukes pass, som egentlig er et reisedokument, også som ID-dokument. Falske pass benyttes ofte i kriminell hensikt for på skaffe seg rettigheter man egentlig ikke har.

Politiet er opptatt av at pass skal være et sikkert dokument og at de som skal kontrollere dette, har så gode forutsetninger som mulig for å sikre seg at det er riktig person de har foran seg. Jo mer av ansiktet som er tildekket, jo verre blir det for dem som skal sjekke dokumentet, mener Thoresen.

– Storbritannia og Australia har egne regler for kvinner som bærer hijab. Hvorfor har ikke Norge slike regler?

– I Norge driver vi likebehandling av alle mennesker, uavhengig av relgion og livsstil. Det er derfor uaktuelt å ha særregler for enkelte grupper, svarer Thoresen.

Frihet med begrensninger
Njål Høstmælingen er jurist og ekspert i menneskerettigheter ved International Law and Policy Institute. Han gir hnne og gruppen Religionsfrihet rett i at det å bære hijab er beskyttet av religionsfriheten, på samme måte som en nonne kan bære sitt hodeplagg eller en munk bære sin kutte. Men religionsfriheten er ikke grenseløs, understreker han.

– Staten kan gjøre inngrep i denne friheten dersom det finnes hjemmel i lov, visse formål søkes oppnådd og det er nødvendig i et demokratisk samfunn. En forskrift fra Politidirektoratet sikrer at hjemmel foreligger, og hensynet til samfunnets sikkerhet er godt nok forankret.

Det er likevel ikke gitt at de nye passreglene kommer til å stå seg, mener han.

– Det store spørsmålet er om det er dette tiltaket er nødvendig i et demokratisk samfunn. Her blir det fort spørsmål om hvordan andre stater har regulert dette. Tilsvarende blir det spørsmål om det finnes mindre inngripende alternativer, som f eks fingeravtrykk og iris-scanning.

Må gjelde alle
Det er helt avgjørende at de nye reglene ikke rammer bare én utvalgt gruppe i samfunnet, men alle i lignende situasjoner, mener han.

– Det betyr at samme regler må anvendes opp mot alle religiøse uttrykk (som f eks også sikhers turban) og mot den som f eks har langt hår som dekker ørene. Hvis ikke det skjer, ender man opp i en situasjon med ulovlig diskriminering basert på ens tro, skriver han i en epost til Utrop.

Karin Andersen (SV)
Foto: Stortinget.no
Ingen endring i sikte
Det er imidlertid lite som tyder på at Stortinget vil gjøre noe for å få omgjort de nye reglene for passfoto. 

Karin Andersen, SVs integreringspolitiske talsperson, forteller til Utrop at SV ikke har behandlet denne konkrete saken,

– Vår generelle holdning er at vi må rette oss etter faglige råd for hvordan vi best kan sørge for sikker identifisering.

Hun konkluderer derfor med at så lenge Norge ikke har biometriske pass, kan det bety at ørene må vises. Dette må gjelde alle, uavhengig av kjønn og religion. Hun har likevel forståelse for at dette kan føles problematisk for enkelte.

– SV vil derfor vurdere spørsmål knyttet til biometriske pass, som kan bidra til å unngå slike problemer, sier hun.

FAKTA:
Det er en rekke krav til hva som er godkjent som passfoto. Blant annet gjelder krav om lys, skarphet, størrelse, åpen/lukket munn, bruk av briller osv. Det nye fra september 2014 er at ørene må vises. Hodeplagg kan ikke benyttes. På politiets hjemmesider nevnes likevel noen unntak.

  • Man kan av religiøse eller andre spesielle grunner, for eksempel ved sykdom, bruke hodeplagg. Men begge ørene skal være helt synlige.
  • Tynne, diskré hårbøyler eller hårbånd som er trukket godt tilbake fra ansiktet. De skal ikke være godt synlig på bildet.
  • Hårspenner kan brukes, såfremt de ikke dekker deler av ansiktet.