Skolekamerater som blir fiender: "Klassen vår" er en gripende historie om det som kan skje med venner som blir satt på den hardeste prøve.
Foto: Nationaltheatret

Sesongåpning med teaterstykke til ettertanke

Nationaltheatret holdt nylig sin høstlansering. Et av stykkene som ble presentert, Klassen vår, handler om et historisk, men også dagsktuelt tema.

Utrop nr. 31/2015 (20.08.2015)

"Etter ordre fra de nye utdanningsmyndighetene skal vi nå be en bønn. Vi ber elevene som ikke tilhører den katolske troen om å stå bakerst".

I Nationaltheaterets oppsetning av Klassen vår er det Emil Johnsen som spiller Jacob Katz, en av de jødiske elevene som pent må stå bakerst mens hans etnisk polske og helkatolske skolekamerater ber til Jomfru Maria. Seansen ender med at skolegutten Katz får bank. Som voksen blir Katz kommunist, noe som besegler hans videre skjebne.

Spiller jødisk skoleelev som blir kommunistleder: Emil Johnsen sier stykket "Klassen vår" har et viktig budskap å formidle.
Foto: Claudio Castello

Klassen vår er en gripende historie om det som kan skje med venner som blir satt på den hardeste prøve. Vi følger en skoleklasse med jødiske og kristne elever på den polske landsbygda gjennom hele livet, fra 1920-tallet og til vår tid. Stykket tar blant annet for seg hva som skjer når nasjonalisme, religion og ideologi blir viktigere enn vennskap, og når en skoleklassekamerat blir til en fiende.

Sterk stykke
Stykket var en av tre som Nationaltheatret presenterte under sin høstlansering, sammen med Strategier for en lysere fremtid og Seks roller søker en forfatter

Emil Johnsen, som altså spiller en av hovedpersonene i stykket, sier til utrop.no at stykket har en historie som er krevende å formidle.

– Vi har alt fra vennskap, fiendskap og massemord. Sistnevnte ved at alle de jødiske elevene i stykket blir drept av nazistene, men også av sine egne "tidligere venner". Flere av de polske elevene blir som voksne angivere og overløpere når Polen blir oppdelt og okkupert under annen verdenskrig mellom sovjeterne og tyskerne.

– En kunne også sett for seg at dette stykket kunne blitt fortalt på et lettere formspråk, og på en mindre scene. Men hele oppsetningen har tatt utfordringen, og er nå premiereklare, sier han videre.

Viktig å bli påminnet
– Hva er det som gjør dette stykket viktig?

Det historiske er viktig, men også at vi kan mane til ettertanke og refleksjon om dagens situasjon. Her er det jo snakk om en av de mest tragiske hendelsene i historien, og vi ser jo også at fremmedfiendtligheten, og da i sammenheng med nedgangstider er på vei opp igjen flere steder i Europa. Så det er viktig å få slike påminnelser, om og om igjen.

Regissør: – Lettere å oppføre stykket i Norge enn i hjemlandet
Regissør i Klassen vår, litauiske Oskaras Korsunovas, fortalte at det på mange måter er lettere å både sette opp og framføre stykket i Norge enn i et øst-europeisk land.

– Vi må lære av krigens umenneskelighet, sa den anerkjente litauiske regissøren Oskaras Korsunovas til Utrop i forkant av høstpremieren på stykket 5. september på Nationalthatret.
Foto: Claudio Castello

– Historien om annen verdenskrig, og ikke minst jødeutrydelsen, har en helt annen klang i land som Polen og Litauen enn i Norge. Vi har ennå overlevende fra den perioden og narrativet er langt mer traumatisk, både på personlig- og på nasjonalt plan. På toppen av det hele falt landene i øst under et totalitært grep etter krigen, noe som førte til at en del av krigsnarrativet ble hysjet ned.

Er krigstematikken ennå kontroversiell?

– For mange er minnene fortsatt for sterke og for levende, og mange føler at de ikke har fått anerkjennelsen som de tenker de skulle hatt. Vi pleier ofte å si at etter krigen så ble seirene feiret i vest, mens i øst skjedde de største ødeleggelsene, på menneskelig og materielt plan. Her i Norge har man i større grad lagt krigen bak seg, så det er faktisk lettere å ta opp problemstillingene rundt denne.

Hva inspirert deg under arbeidet med Klassen vår?

– Først og fremst og det rent menneskelige. Om menneskets yttergrenser, om hvordan reagerer og oppfører oss under ekstremt gruppepress. Hva ville du gjort hvis du var i samme situasjon? Til syvende og sist handler dette om å få folk til å innse at det er verdt det å grave seg ned i noe som den dag i dag er såpass smertefullt. Jeg ser på det som et bedre og ærligere alternativ enn å lure seg selv til å tenke seg "at det vil aldri skje igjen". Andre verdenskrig er og blir et av menneskehistoriens mørkeste kapitler, og som vi må lære av, sier den anerkjente litauiske regissøren til utrop.no.

Medvirkende: Erik Hivju, Sigurd Myhre, Ingjerd Egeberg, Emil Johnsen, Per Egil Aske, Øystein Røger, Kai Remlov, Marika Enstad, Hanne Skille Reitan og Jan Gunnar Røise.

Regi: Oskaras Koršunovas.

Stykket har premiere 5. september.