Norsk-gambiske Haddy Jammehs hjertesukk på Facebook om "norskhet" har fått over 10.000 likes. Hun ønsker å rette søkelyset mot ekskluderingen mange unge med innvandrerbakgrunn opplever i dagens Norge.
Foto: Ram Gupta

Fikk innlegget delt mer enn 2700 ganger

Norsk-gambiske Haddy Jammeh fikk over 10.000 likes og mer enn 2700 delinger på Facebook-innlegg.

Utrop nr. 05/2019 (07.02.2019)

32-åringen, som er født og oppvokst i Oslo med gambisk familiebakgrunn, skriver i Facebook-innlegget:

Jeg reiser mye. Ofte. Langt over Norges grenser. Jeg har til den dag i dag aldri måttet gjøre rede for min ”norskhet” noe annet sted, enn som jeg gjør her ”hjemme” i Norge. Norge er mitt hjem. Det er her jeg er født og det er her jeg bor. Det er her jeg er oppvokst. Det er her jeg jobber og det er her jeg betaler skatt. Det er her jeg skal føle en tilhørighet. Likevel, er det her jeg blir behandlet og føler meg mest som en fremmed! 

Les hele innlegget her

Innlegget fra Jammeh er i sin helhet også republisert på Utrops nettutgave. Jammeh sier at innlegget handler om sine egne opplevelser.

– Egentlig var det ikke målet i seg selv at innlegget skulle massedeles, men at jeg skulle snakke fra hjertet, om ting som er viktige for meg.

Holmliansk
Jammeh har selv vokst opp på Holmlia i det hun kaller et miljø med mange internasjonale venner.

– Jeg hadde en flott oppvekst, med blant annet aktiv deltakelse i idrett, dans og kultur.

Som veldig ung fikk Oslo-jenta interesse for samfunnsdebatt, en interesse som kom hjemmefra.

– Jeg har en mor og en storesøster som alltid har vært bevisste på rettferdighet. Etterhvert som jeg ble eldre ble jeg også klar over min egen annerledeshet, og hva det å ha en annerledes bakgrunn innebærer i et land som Norge, hvor man er del av en minoritetsgruppe, sier hun.

Nye former for norskhet
– Er ikke man norsk når man er født i Norge og lever et norsk liv, selv om man har en annen bakgrunn og et annet utseende enn det som forbindes med majoriteten?

– Norge er helt klart mitt hjem, det jeg kjenner, og det jeg er vant til på både godt og vondt. Norge er det eneste jeg, og de fleste andre i samme situasjon som meg, kjenner. Og derfor et det et viktig argumentasjon i innlegget at Norge også er et samfunn som kan si ifra til deg, gjennom ulike situasjoner, at du egentlig ikke hører til her.

Slike situasjoner er blitt vanligere, mener hun.

– Før var det å ha åpent ekskluderende holdninger mer skjult, og folk hadde mer filter på seg. Nå er ikke kun rasisme og ekskludering, men også hatefulle ytringer blitt mer akseptert. Jeg tror dette har å gjøre med endringer i samfunnsklimaet og offentligheten, hvor vanlige folk følger etter ledende politikere, og ytrer slike ståsteder.

Håndtering av fremmedfrykt
Haddy jobber til daglig med studentutveksling. Men selv har hun alltid hatt en skrivepenn inne seg som venter på å komme ut.

– Hvis jeg gjør alvor av planene om å skrive mer og stå opp mot urettferdighet, vil jeg gjøre det på en reflekterende måte.

Selv er hun optimistisk og velger å tro at folk med hennes utseende og bakgrunn i større grad vil sees på som en del av norskheten fremover.

– Vi kommer til å fortsette å ha folk som divergerer fra mangfoldet. Grunnen til utfordringene i et flerkulturelt samfunn henger sammen med at gjennomsnittssamfunnet ennå ikke er klart til å håndtere egne fordommer og fremmedfrykt. Både vi som er født her og de nye som kommer må inkluderes og behandles som en del av det norske samfunnet, istedenfor å bli sett på som fremmede.