Ubah A. Aden
Hver gang integrering diskuteres, kommer de samme bildene: «ghettoer», «minoritetsskoler» og «tap av norsk kultur». Spørsmålet er om vi tolker symptomene riktig?
Ja, fagbevegelsen har vært for stille i møte med rasisme og diskriminering.
Europa står i dag ved et veiskille. I møte med geopolitisk usikkerhet, svekket amerikansk forankring og økende stormaktsrivalisering presses kontinentet til å velge mellom strategisk ansvar og verdimessige unntak.
Hvorfor fortsetter vi å forvente at læreren skal kompensere for alt som svikter på skolen?
Oppdragelse må eies hjemme, med støtte fra fellesskapet.
Når Anders Magnus slår fast at innvandring ikke lar seg forene med en velferdsstat, roper han ulv uten grunn. Den virkelige trusselen ligger ikke i «muslimske klaner», men i forskjeller, diskriminering og politiske valg som undergraver fellesskapet.
Digital ekskludering er ikke tilfeldig. Den er strukturert inn i systemene vi lager – og den rammer skjevt.
Hvordan skaper vi reell endring for innvandrerkvinner i Norge? Ikke ved å mistenkeliggjøre dem. Ikke ved å redusere livene deres til spørsmål om religion og kultur. Men ved å lytte, forstå – og handle. Uten vilje til å se virkeligheten i øynene, uteblir den endringen vi så sårt trenger.
Forslaget om døgnkontinuerlig overvåkning av unge gir et falskt inntrykk av kontroll, men gjør ingenting for å adressere de sosiale og økonomiske utfordringene som ligger til grunn for kriminaliteten.
Den 6. februar markerer den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse (FGM), men er det egentlig noe å feire?