Liban Mahamed
Skjønnheten i livet mittdu gråt og hyltegråten din nådde himmelentårene dine farget månensorgen din skremte sola
smerten din fikk jorda til å sprekkefjellet falt sammen av skrikene dinealt levende fryktet, havet flyktet fra sinnet dittmin ravnsvarte skjønnhet
om det var mulig å gi deg en hjelpende håndom det ga håp å...
Elvene svelger altjorda kollapser, steiner faller nedover fjell raser i biter
planter visner, løv blir hardere enn noensinne de kryrmper av seg selv
vind, orkan, regn, lyn elvene svelger alt
du drepte uten å blunke
du tok et dypt trekk av pusten og dro i avtrekkeren
kulen kom direkte mot hjernen
skallen sprakk og blodet sprutet
slik ble alt sammen revet i filler
men hvor var barmhjertigheten din?
jeg vil verken snakke eller spise
ei heller helle i meg en drink
jeg skal være våken hele døgnet
og vil aldri lukke øynene mine
for jeg vil vente på deg
om hele jorda bombes
om verden deles i to
om jeg lider helt alene
vil jeg fortsatt vente på deg
dagene kan være lange
kvelden synes aldri...
Savner dere, Utøya
nå står navnet deres skrevet på himmelennå skinner sola bare for derenå beveger skyene seg etter derenå har naturen pyntet seg for deres gledefra toppen av fjellene sendes signaler om dereregn faller ned og skaper fred for derelufta bringer alt godt til derelivet er vakkert hos dere,...
Ellers takk
i livet vil jeg alltid klare meg alene
uansett lever jeg bare én gang
det er best å gjøre det rette valg
mine er allerede tatt
selv om folk baksnakker meg
vil jeg leve med skjebnen min
og vil prøve å være sterk nok
en liten tåre, en synlig svakhet fra meg
om jeg bli trøtt...
døden avsluttes aldri
den etterlater seg alltid spor
historier som fortelles
bilder man minnes
lys man tenner
bønner man ber
arven man bevarer
etternavn som knyttes
i virkeligheten er døden usynlig
men synlig i drømmene våre
selv om vi ikke ser dem
selv om de er evig fortapt
lever de i bunnen av sjelene våre
og har en trygg plass i hjertet...
vi står i en kø, altfor lenge
venter på at det skal bli vår tur,
én etter én, dag etter år
ei dør åpnes og man stenges inne uten å vite hvorhen man går inn
den som går inn, kommer aldri tilbake
og ingen av oss her ute vet hva som skjer der
vi venter...
Sistemann
all tvil forsvant
da sola skinte over oss
og hindret sjenansen i øynene våre
blomstene har åpnet seg til vår ære
og duften gjorde oss intime
folk jublet på våre vegne
de la merke til kjærligheten som kom fra oss
vær så snill å ikke mistenkeliggjøre forholdet vårt nå
la oss røre ved hverandre
la meg kjenne deg...
sinnet skapte hetshetsen tente ildilden ødela våre verdierrøyken tok over og vi ble ristet av redselOslo ble snudd på hodetterror rammet oss hardtsorgen ble enorm, hjertet bløddesavn og tristhetord ble fattigemen vi tok vare på hverandreog lærte oss hva det vil si å savne noen