Victoria Åsne Kinsella
De statsløse palestinerne har vært flyktninger hele livet. Noen har blitt forfulgt, torturert og utsatt for overgrep. Mange har risikert livet for å komme til Norge. Nå kan de bli sendt tilbake til et utbombet Syria
De syriske asylsøkerne fortsetter å sultestreike for å få behandlet asylsøknadene sine. Det er menneskerettslig problematisk å sette noen i en slik situasjon, mener SV. Justisministeren vil ikke ta stilling til saken, men henviser til UDI.
Måten nyheter blir fremstilt på i Norge gjør at innvandrere ikke føler seg velkomne i samfunnet. Det påvirker mental helse, livskvalitet, økonomisk trygghet og fremtidsplaner negativt. Det kommer frem i ny forskning.
Har ytre høyre snakket med noen som har brukt menneskesmuglere? Har en justisminister besøkt ungdommene i asylmottakene som har mistet håpet? Og vet statsministeren hvilken ubrukt kompetanse flyktninger sitter på?
15 syriske asylsøkere har sultestreiket i ti dager. 60 andre sultestreiker over hele landet. De vil at UDI skal gjenoppta behandlingen av asylsøknadene. – En masseretur vil forverre situasjonen i landet, sier Midtøsten-professor Brynjar Lia.
Uwais, Walid og Ahmad fra Syria har sultestreiket i seks dager for å få asylsaken sin behandlet. To tusen andre syrere har saken sin på vent på grunn av den uavklarte situasjonen i landet. Det er viktigst at de får komme i jobb og utdanning mens de venter på søknadsbehandlingen, mener Rødt.
Rundt femti syriske asylsøkere sultestreiker for å få UDI til å fatte asyl-vedtak. Søknadene har siden desember vært i bero på grunn av den uavklarte situasjonen i landet. Sultestreiken har vart siden mandag.
Colombiansk-adopterte sier norske myndigheter har ignorert varsler som har kommet i flere tiår. De er ikke overrasket over at både myndighetene og adopsjonsforeningene nå får sterk kritikk. De mener også flere trenger krisehjelp og etterhvert en offentlig unnskyldning...
Nesten femhundre personer møtte opp for å støtte Maria i hennes kamp for å ha kontakt med sønnen som ble tvangsadoptert. Og for at alle barn skal ha rett til å kjenne sin kultur og identitet.
Marias sønn ble tvangsadoptert til et kristent hjem. Da startet hennes lange kamp mot den norske staten. Til slutt vant hun frem i menneskerettighetsdomstolen. – Men jeg har fremdeles ikke fått møte sønnen min. Og dommen i EMD har ikke fått noen følger for norsk barnevernspolitikk, sier Maria.