Muslimer i media: – Stadig feilinformasjon om islam

– Jeg ville stilt dette spørsmålet andre veien: Hvor ofte sier vestlig media noe bra om islam eller muslimer? Husker du tv-innslaget i TV2 om det innebygde sosialhjelpssystemet i islam gjennom zakah, artikkelen i Aftenposten om islams lære om toleranse som et svar til voldelige reaksjoner fra muslimer eller debatten på NRK radio om betydningen og viktigheten av jihad (hellig krig) for å skape fred og balanse på jorda? Nei, fordi ingen av dem har funnet sted, sier Syed Fida Ul Hassan, som selv er muslim.

Løgner og propaganda
– Vestens holdning til islam i dag er et resultat av systematisk arbeid fra kristne og sekulære fundamentalister gjennom flere hundre år. Som et resultat kan du finne feilaktige oversikter om islam overalt på nettet, for eksempel i Aftenposten og Wikipedia, hevder han.
– Takket være Allah takler de fleste dette med tålmodighet. Men de unge blir mest påvirket av dette. En del unge og voksne muslimer finner positive kanaler for sitt sinne, mens andre blir misbrukt av terrorister. Når det siste skjer, får den vestlige propagandaen mer stoff å skrive om. Er norske media og intellektuelle ærlige og lojale mot Norge, vil de avskaffe denne urettferdige propagandaen, mener han.

Folk tar avstand
Den 25-årige miljøterapeuten fra Økern, Rajinder Singh Pragpuri, er sikh. Han ser ikke propagandaen Ul Hassan henviser til, men har merket en tøffere tone de siste årene.
– Riksmediene holder seg stort sett innenfor hva som er rammen for saklig journalistikk, men så har vi den lille avisa som trykte Muhammed-tegningene, slikt skaper ikke forbrødring. Selv hadde jeg aldri sendt drapstrusler eller brent flagg. Jo sterkere reaksjoner som kommer, jo bedre er det for motstandere av islam, sier han.

– Påvirker muslimenes fremstilling i media deres hverdag?

– Ja, folk tar avstand. Selv sikher med turban og skjegg får slengt ”jævla Al Qaida” etter seg. Etter 11. september 2001 har jeg selv blitt trakassert og latterliggjort. Det gikk inn på meg og jeg ble lei meg, men de som faktisk er muslimer har det selvsagt mye verre. Muslimer bør fremstilles som medmennesker også i media, mener Singh.

Generalisering og forskjellsbehandling
Utrop spurte også journalistene Saroj Chumber og Mala Wang-Naveen om deres oppfatning av medias behandling av muslimer og islam.
– Media har ansvaret for å bringe nyheter til folk, men også for hvordan de formidles. For 15 år siden var det mye snakk om “utlendinger” når temaet andre kulturer, men de siste årene har det blitt mer fokus på “muslimer”, sier journalisten Saroj Chumber fra Oslo.
– Intensjonen er genuin i norske media om å sette fokus på det som oppfattes som galt i den muslimske kulturen. Men undersøkelser viser at problemene det muslimske miljøet sliter med skyldes ofte sosiale og økonomiske forhold enn de kulturelle, mener hun.

– Blir muslimer som bryter loven hengt ut mer i media?

– Det er viktig at alle får lik behandling i systemet. I Baneheia-saken var gjerningsmannen norsk og ble hengt ut i media, men det var ikke å sammenligne med Overhalla-saken hvor en usbeker drepte en jente. Bestefaren til jenta uttalte seg for eksempel til VG om asylpolitikken. Var det god presseskikk å la en i sorg og sinne stå i media og omtale asylsøkere negativt?, spør Saroj.

Sunn debatt
Journalist i Aftenposten, Mala Wang-Naveen, ser positivt på diskusjonene som har foregått i offentligheten den siste tiden.
– Generelt har debatten det siste året vært sunn, og det har kommet frem mange gode stemmer. Jeg er usikker på om media har gjort større skade enn enkelte talspersoner i ledende stillinger har gjort. Forstanderen i Det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan er et godt eksempel på en mann som jeg mener sprer fordommer om homofile, og de færreste vil vel påstå at pressetalsmann Gulam Sarwar ved Central Jama’at-e Ahl-e Sunnat-moskeen gjorde noen genistrek ved å kommentere Kadras kropp da hun etterlyste nytolkning av Koranen.
Disse to har uttalt seg på en måte som vitner om lite kunnskap om det komplekse samfunnet vi lever i. Kan man da klandre media for hvordan de fremstår? Det mener jeg blir feil, sier Aftenpostenmedarbeideren.
– I Katrine Fangens nye bok som tar for seg norsksomalieres etnisitet, klasse og kjønn kommer det frem at de ofte føler at de blir fremstilt negativt i mediene, og at de ikke slipper til. Hvis vi i media skulle granske oss selv, og finne ut at dette faktisk stemmer, har vi et alvorlig tillitsproblem, legger hun til.

– Mangel på kunnskap

– Jeg tror ikke at det foregår en bevisst kampanje mot muslimer i media idag, sier Anne Hege Simonsen, som har forsket på framstillingen av minoriteter i media. Som Ola Bernhus i Aftenposten mener hun imidlertid at mangelen på kunnskap kan føre til feilaktige     fremstillinger. 

Av Noshin Saghir

Simonsen er førstelektor ved Høyskolen i Oslo ved avdeling for journalistikk og forfatter av boken ”Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år” sammen med Elisabeth Eide. Hun ser en todelt utvikling:
– Det som på den ene siden skjer, er en normalisering hvor folk med minoritetsbakgrunn blir intervjuet om annet enn sin religion, som for eksempel om musikk. På den annen side ser vi en økende polarisering, der muslimer nok er mer utsatt. Generelt sliter pressen med alt for store og generaliserende kategorier der nyansene blir borte. I tillegg tror jeg det er for liten kunnskap om internasjonale forhold i minoritetsdekningen.

Fragmentert virkelighet
– Vi som arbeider i mediene, bør innrømme at generalisering er et problem. Medienes nyhetsdekning tar for seg fragmenter av samfunnet. På lang sikt gir dette et brukbart bilde av vårt samfunn, men vi står i stor fare for å generalisere i enkeltsaker,  det sier nyhetsredaktøren i Aftenposten Ola Bernhus.
– Det at muslimer er overrepresentert på enkelte deler av kriminalstatistikken, kan lett gi folk inntrykk av at muslimer generelt er mer kriminelle enn andre, selv om det ikke stemmer. Begrepet ”av utenlandsk opprinnelse” forsøker vi å unngå helt. Det gir inntrykk av at utlendinger er like, mener han.

– Fører medias omtale av muslimer til økt diskriminering og rasisme?

– Det blir for enkelt å svare ja på dette. Jeg tror at diskrimineringen og rasismen hadde vært enda verre enn i dag hvis mediene ikke hadde omtalt muslimene, påpeker han.

– Er media ansvarlig for at det skapes et ensidig bilde av muslimer?

– Ja, når vi generaliserer i stedet for å være konkrete, vil folk lett få et ensidig bilde av muslimer. Men Aftenposten har trykket en rekke glimrende artikler der nettopp enkeltmennesket trekkes fram, mener han.

Fallgruver

– Hvilke fallgruver finnes?

– Det største problemet er mangelen på kunnskap. Et spesielt problem knyttes til språket. Det er svært vanskelig å omtale disse spørsmålene uten å bruke ord som i verste fall kan virke diskriminerende. Et eksempel er ordet ”neger”. Tilsvarende finnes det innen islam betegnelser som er vanskelige for en ikke-muslim å forstå nyansene i. Dermed risikerer vi å fornærme uten å mene det, avslutter nyhetsredaktøren.