- Tolk mot dødfødsler - 21.02.2008
Undersøkelsen har funn som tyder på at en del har fått for dårlig oppfølging under svangerskap og fødsel. Kulturforskjeller og dårlig kommunikasjon bidrar til at dette skjer.
− Ikke-vestlige kvinner med dårlige språkkunnskaper får i en del tilfeller for dårlig svangerskaps- og fødselsomsorg. Når barnet dør ved fødsel, kan det henge sammen med at fødselshjelperen tolker fødekvinnen feil eller ikke iverksetter de nødvendige tiltakene når det er tegn til problemer hos fosteret eller fremgang i fødselen. Faresignaler blir ikke oppdaget eller håndtert på rett måte, sier Eli Saastad, jordmor og forsker ved Høgskolen i Akershus.
Rom for forbedring
I sin studie så Eli på hva slags oppfølging mødrene til 356 dødfødte barn i Oslo og Akershus i perioden 1998-2003 hadde fått gjennom svangerskap og ved fødsel. Hovedkonklusjonen hennes er at svangerskaps- og fødselsomsorgen kan forbedres, særlig for kvinner med ikke-vestlig bakgrunn.
− Vi fant at en andel av de pågjeldende kvinnene ikke fulgte svangerskapsprogrammet, anbefalinger eller råd ved risikotilstander fra helsepersonell i like stor grad som sine norske medsøstre, forteller Eli.
− Hadde du også en mistanke om at dette kunne gå på livet løs?
− Nei, det var en overraskelse. Men det er ikke nødvendigvis en entydig sammenheng mellom kommunikasjonsproblemene og dødfødslene. Dårlig kommunikasjon kan være en medvirkende faktor til at viktige symptomer blir oversett.
− Hvordan kan helsemyndighet og -foretak redusere de språklige og kulturelle barrièrene?
– For det første har den enkelte kvinne og familien hennes et ansvar for å lære seg språk og sette seg inn i norske forhold og kultur. For det andre har samfunnet et ansvar for å tilby relevant opplæring. Og så bør helsepersonellet og systemet ta sin del av ansvaret. Det viktigste er at sykehusene og kommunene lett får tak i tolk til enhver tid.
− Hvorfor bruker ikke helseforetakene tolk i større grad?
− Økonomiske hensyn. Den som bestiller tolk må jo også betale for tjenesten. For eksempel i Oslo kommune er alt selvfinansiert.
– Retningslinjene følges ikke
Om mangler i helsevesenets egen oppfølging ser Eli følgende:
− Enkelte kommuner har et system for bestilling og bruk av tolk. Andre blir visst like overrasket over hver gang behovet oppstår. Jeg tror ikke plikten de har til å sikre kommunikasjonen ved å bruke tolk er godt nok kjent. Det er for enkelt å slå seg til ro med at ektemannen kan norsk, enda det står klart og tydelig i retningslinjene at mannen ikke skal brukes. Retningslinjene er gode nok. Men de blir ikke alltid fulgt.
Skriftlig informasjon på relevante språk er selvfølgelig også viktig. Og det finnes gode brosjyrer tilgjengelig, mener Eli. Hun er imidlertid klar på at gjennom tolken må kvinnene informeres tydelig om hvilke viktige symptomer som gjør at de må kontakte helsepersonell.
– Utenlandske helsearbeidere en ressurs
Eli forteller at i noen kulturer kan leger og helsepersonell oppfattes som autoriteter man har en noe overdreven respekt for. Sykehus forbindes ikke alltid med omsorg og pleie, men med frykt.
– Hva bør gjøres for å sikre fødselshjelperne alltid er like nøye med å iverksette de nødvendige tiltakene når det oppstår komplikasjoner?
– Dette handler ikke nødvendigvis om språk, men om holdninger, og om å ta signalene til folk man ikke direkte identifiserer seg med på alvor.
– Hvordan kan vi få til en holdningsendring hos helsepersonell?
− Vi må være veldig tydelige på hvor de gravide bør henvende seg om de får symptomer på at noe er galt. Verdifull tid kan gå tapt dersom kvinnene oppsøker lege eller legevakt i stedet for føden når det oppstår problemer i svangerskapet. Mitt inntrykk er at flere ikke vet hvem de skal ringe eller hvor de skal reise dersom noe oppstår i løpet av graviditeten. Det må vi gjøre noe med.
– Hvordan mener du jordmorutdanningen bør gripe denne problematikken an?
− Jeg mener jordmorutdanningen bør styrkes på dette feltet. Med økt kunnskap om og kjennskap til andre kulturer tror jeg vi vil få en holdningsendring. Utenlandske helsearbeidere er en verdifull ressurs vi må ta bli flinkere til å benytte oss av. Når jeg underviser, får jeg ofte tankevekkende og kloke innspill fra folk i salen som har annen kulturell bakgrunn enn meg selv. Kanskje skulle vi være flinkere til å systematisere den kompetansen de har?, spør Eli avslutningsvis.
Undersøkelse: Saastad,E, Vangen,S & Frøen JF: ”Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study”. Acta Obstetricia & Gynecologica 2007;86:444-50.
Tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre. Artikkelen er noe forkortet.
