Indianske kvinner til makten i Bolivia

Isabel Ortega Ventura er en aktiv og sterk indianerkvinne fra den bolivianske
landsbygda. I dag er hun leder for en nasjonal kvinneorganisasjon og
vararepresentant til senatet. Isabel deltok i grunnleggelsen av MAS (”Bevegelsen
for Sosialismen”), partiet til Evo Morales som vant valget i desember 2005. Nå
har urbefolkningen endelig muligheten til å styre sitt eget land, og mange sosiale
reformer står for døren.Isabel har lang erfaring fra organisasjonsarbeid, aktivisme og politisk
engasjement. Hun gikk inn i politikken
da hun var bare 17 år gammel. Da ble
hun valgt som nestleder for det indianske lokalsamfunnet der hun vokste opp
i Oruro, vest i Bolivia. Senere ble hun
leder for en kvinneorganisasjon i regionen, og i 1995 ble hun valgt til leder for
det Nasjonale Forbundet for Bondekvinner i Bolivia ”Bartolina Sisa”. I 1999 var
hun generalsekretær for fagforeningen
COB. Fra 2002 til 2005 satt hun i parlamentet, og i dag er den 51 år gamle
kvinnen vararepresentant fra Oruro til
Senatet. Hun forteller om bakgrunnen
til at de opprettet MAS:
– Fordi at man kunne ikke delta i politikken med vår ideologi, derfor grunnla
vi ”Bevegelsen for Sosialismen”. Det var
høyresiden som dominerte politikken,
og de ble styrt av den kapitalistiske yankee-imperialismen, som har en kolonialistisk ideologi. Det fantes ikke sosial
ideologi.
Isabel mener at den største utfordringen nå er å få til sosial endring i landet.
– Vi må gjenerobre våre naturressurser,
spesielt gass og hydrokarbon, og vi må
industrialisere slik at det kommer det
bolivianske folket til gode. Vi skal nasjonalisere gassen. Folket krever det.
En av de første tingene som den nye
regjeringen går inn for, er å lage en ny
grunnlov. Isabel forteller at den nåværende grunnloven er laget av få personer.
– Så nå, med folkets suverenitet, skal vi
lage en ny grunnlov med nye forslag fra
lokalsamfunnene, og med deltakelse fra
det bolivianske folket. Alle organisasjonene, hele folket, skal få delta i prosessen. Det viktigste er å gjenvinne naturressursene for at våre rettigheter som et
opprinnelig urfolk skal få råde.
Det skal velges en grunnlovgivende
forsamling med 255 medlemmer den 2.
juni. De skal møtes i hovedstaden Sucre
for å forfatte landets nye grunnlov. For å
sikre at det blir mange nok kvinner i forsamlingen, er det fastsatt en egen kvinnekvote. Det forventes at den grunnlovgivende forsamling kommer til å bruke
ett år på å skrive grunnloven. Deretter
skal den ut til folkeavstemning.
Dette er en historisk hendelse i Bolivia, der to tredjedeler av befolkningen
er urbefolkning. De to største indianske
språkgruppene er quechua og aymara.
Deretter kommer guaraní og et titalls
språk i regnskogsområdet. Isabel har far
som er aymara og mor som er quechua,
og selv snakker hun begge språk. Hun
sier at det blir gitt lite undervisning i
disse språkene på skolen, selv om de i
stor grad blir respektert. I skolene på
landsbygda kan du bestå eksamener
med ditt morsmål, enten det er aymara
eller quechua. Flere organisasjoner, blant
annet fagforbundet COB og universitetene, lagde en kunngjøring for et par år
siden, der man krevde respekt for innfødt kultur og språk. Nå skal den nye regjeringa innføre tospråklig undervisning
i skolen.
Isabel er leder for det Nasjonale
Forbundet for Bondekvinner
”Bartolina Sisa”, og jeg spør henne om
dagens situasjon for urfolkskvinner i
Bolivia.
– Vi har likestilling mellom kjønnene. Vi
som er bønder deler likt på arbeidet. Og
kvinnene styrer med autoritet, mange av
dem er ledere i lokalsamfunnene. I dagens regjering er det fire kvinnelige ministere. Likevel må vi bevisstgjøre mye.
– Urfolkkvinner fortsetter å delta i parlamentet og i andre sosiale aktiviteter. Men
det er veldig vanskelig fordi kvinner har
barn, og de må passe på husdyrene på
landsbygda og arbeide i jordbruket. Det
er veldig vanskelig for kvinnene, derfor
må mannen ha forståelse. Hvis han ikke
forstår, da går det ikke.
– I forbundet ”Bartolina Sisa” er det vårt
formål å kvalifisere og bevisstgjøre kvinnene blant urbefolkningen på landsbygda. Vi lærer dem om virkeligheten vi lever i, og om den aktuelle tidsepoken. Vi
har allerede begynt med alfabetisering. Dette gjør vi gjennom kurs og arbeidsgrupper med temaer som menneskerettigheter og analyser av samfunnet.
Kvinnene i dette forbundet har organisert seg på ulike nivåer; lokalsamfunn, provins, fylker og nasjonalt. Forbundet har de døpt etter aymara-kvinnen Bartolina
Sisa, som kjempet mot den spanske kolonimaktas undertrykking og overgrep
sammen med sin mann Tupaj Katari. Bare 26 år gammel ble hun drept av spanjolene i 1782, etter å ha blitt torturert i fengsel.
For tiden møter frihandel og USAs hegemoni stor motstand i hele SørAmerika. USA legger press på landene i Andes-regionen for å inngå bilaterale
frihandelsavtaler. Isabel mener at en slik avtale vil føre til at Bolivia blir oversvømt
av nordamerikanske jordbruksprodukter, som kan være dyrket med hjelp av
kjemikalier og insektmiddel. Småbøndene i Bolivia dyrker økologisk og vil ikke
kunne konkurrere med landbruket i USA, som produserer raskere og i større
mengder.
– Det kommer ikke oss småbønder til gode.
Evo Morales har nylig lansert et alternativ til frihandelsavtalen TLC, og det heter
TCP, som står for Folkets Handelsavtale. Isabel mener at dette er en god forhandlingsstrategi, og hvis USA ikke aksepterer den, gjør det ikke noe. Det viktige er at
Bolivia ikke godtar en avtale på USAs vilkår.
– I den sosiale kampen står vi sammen, alle organisasjonene i landet, bøndenes og
arbeidernes organisasjoner, naboskapsforeninger, alle står vi samlet i den kampen
for rettferdighet, sier Isabel.
– Vi ønsker å se at det blir gode arbeidsplasser, at det ikke skal finnes sult og nød.
Vi ønsker oss arbeid til ungdommen i framtida, at de får bra mat og sikker jobb.
Vi kjemper for våre barn, for framtida.