OMOD: - Barnvernet bør ha tettere dialog med minoritetene

– Barnevernet mangler kulturell forståelse

OMOD–leder Akhenaton Oddvar de Leon utfordrer politikerne til å komme med lovendringer for å forhindre at arbeidstakere med verdifull kompetansen forsvinner til utlandet.
Tilliten til barnevernet er svært lav blant mange innvandrere. Manglende forståelse hos etaten for minoritetenes særegenheter og utfordringer er hovedårsaken, hevder Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).

– Det er mangelen på kunnskap og kompetanse som skaper avstand mellom barnevernet og brukere med innvandrerbakgrunn. Barnevernet vet for lite om hvordan de skal håndtere familier med forskjellig bakgrunn. Etaten har ikke tilpasset seg den endrede befolkningssammensetningen i Norge, sier  Akhenathon de Leon, leder i OMOD til Utrop.

De Leon viser til den voksende andelen barn med innvandrerbakgrunn som er innom barnevernet. Ifølge en SSB-rapport fra 2006 var 58 per 1000 barn  med innvandrerbakgrunn omfattet av tiltak fra etaten det året. Andelen hos norsketniske barn var på 25 per 1000 barn.

Samtidig er det flere familier med innvandrerbakgrunn som føler en mistillit til barnevernet, mener de Leon. Han tror tiltak som fremmer kulturforståelsen i barnevernet kan snu denne trenden.

Forslag: Elvis Nwosu (Ap) mener det er flere ting barnevernet kan gjøre for å forbedre sitt arbeid med minoritetsfamilier.
FOTO: Henrik Kreilisheim
Foto : Henrik Kreilisheim

Oslo-politiet og Nav har opprettet dialoggrupper med innvandrere. Det er rart at barnevernet ikke har gjort det samme.

– Å opprette dialoggrupper med innvandrere og representanter for barnevernet er viktig her. Da kan barnevernet komme i kontakt med minoriteter og få vite mer om hvordan barnevernet blir oppfattet. I tillegg bør en ta tak i utfordringer med språket. Oslo-politiet har blant annet en plan for rekruttering av minoriteter og egen dialoggruppe, det samme har Nav. Derfor synes jeg det er rart at Barnevernet ikke har gjort det samme til tross for at de har store utfordringer med å håndtere familier med forskjellig bakgrunn, sier han.

Tillit: Når minoritetsfamilier trenger hjelp, er det viktig at de stoler på barnevernet, mener minoritetsrepresentanter.
Foto : ScanStockPhoto

– Mangler kultursensitivitet
De Leon får støtte av Elvis Chi Nwosu (Ap), som er lokalpolitiker i Oslo og medlem av regjeringens barnevernpanel. Som mangeårig flyktningkonsulent har han jobbet med barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. Også han ser en økende mistillit til barnevernet.

Foto : Scanstockphoto

– Dette er noe som barnevernet har slitt med i over ti år. Mange innvandrerforeldre reagerer sterkt på måten barnevernet aksjonerer på. Dette gjelder spesielt omsorgsovertakelse av barn. Ofte skjer dette på skolen uten forsøk på å være diskré, noe som oppleves som krenkende for en del familier. Barnevernet mangler kultursensitivitet i mange saker, mener Nwosu.

Nwosu og barnevernpanelet jobber for tiden med en rapport hvor de foreslår en rekke tiltak som kan bedre barnevernets anseelse hos innvandrere. Blant annet trekker han fram forslag som gjør det enklere for innvandrerpar å stille opp som fosterforeldre, en strategi for rekruttering av minoriteter i barnevernet og – i likhet med OMOD-leder de Leon – egne dialoggrupper.

– En ganske høy andel av brukerne har innvandrerbakgrunn. Ofte er det snakk om familier der foreldrene har dårlige norskkunnskaper og lav inntekt. Når brukerne har en annen bakgrunn enn den man er vant til, må også metodene man bruker være annerledes enn den tradisjonelle. Dette er noe vi ønsker å få tak i, sier han.

– Setter i gang tiltak
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, er klar over utfordringene. Hun mener at den generelle tilliten til barnevernet har økt de siste årene, men innrømmer at det ikke har blitt arbeidet godt nok på enkelte områder.
 
– Det er varierende kunnskap i barnevernet om hvordan man skal arbeide inn mot innvandrermiljøer og på en del områder har det nok ikke blitt arbeidet godt nok, noe som kan ha skapt et dårlig bilde av barnevernet i en del miljøer. Dette setter ekstra krav til hvordan både statlig og kommunalt barnevern arbeider og kommuniserer med de ulike gruppene, sier hun.

Trommald opplyser om en nylig utkommet rapport utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Rapporten konkluderer blant annet med at det er behov for bedret kulturkompetanse og bedret kultursensitivitet generelt i innvandrersaker. Basert på denne rapporten ble det etablert et videreopplæringsprogram om flerkulturelle perspektiver på fire høgskoler. Flere tiltak for å rekruttere barnevernsansatte med ikke-vestlig bakgrunn er også satt igang, forteller Trommald.

– Hvorfor har ikke barnevernet opprettet egne dialoggruppper som kan sette seg inn i hva ulike minoriteter mener og tenker når de er klar over de utfordringene de har hatt med innvandrere?

– I dag gjennomfører direktoratet samtaler med ulike innvandrerorganisasjoner, og dette arbeidet vil vi videreutvikle. Vi i direktoratet er positive til å etablere egne samarbeidsfora og dialogmøter med representanter for innvandrergrupper, sier hun.