– Systematisert sosial dumping skjer foran øynene på norske myndigheter

Ender opp i nødtilværelse

Krisen fører alle veier til Norge: opptil 23 prosent av alle spanjoler, et historisk rekord, kan forvente å miste jobben i løpet av 2012. Særlig er lavt utdannede innvandrere i servicesektoren utsatt. Mange har tatt sjansen på å komme til et bedre liv i Norge, men ofte har tilværelsen vist seg å bli et slit. Bildet viser arbeidsledige i et protestmøte på Madrids Puerta del Sol.
Foto: Gerardo Amechazurra
Stadig flere arbeidsinnvandrere fra kriserammede EU-land finner veien til Norge. Frivillige organisasjoner er de eneste som tilbyr disse hjelp, men de har ofte ikke nok kapasitet til å hindre fattigdom og sosial dumping. Nå må staten komme på banen, mener organisasjonene.

– Henvist til Frelsesarmeens lager for å få gratis klær
– Lager bål for å få lagd seg mat, og bor ute i skogen under åpen himmel
– Kjørt til Norge i privatbil og satt av ved Oslo S med kun femti kroner i lommepenger

Slik er hverdagen for en stadig økende andel arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge med pass fra et annet EU-land, forteller Edith Stylo, ansatt ved Caritas Informasjonssenter.

Caritas infosenter for arbeidsinnvandrere ble åpnet for bare noen måneder siden, men ifølge polskfødte Stylo opplever man allerede nå at kapasiteten sprenges. Fellesnevneren er ifølge henne manglende språkkunnskaper i norsk eller engelsk hos dem som kommer.

Til våren kan vi vente et stort innrykkt av blant annet grekere og italienere. Dette er bare begynnelsen.

– 30 til 50 prosent av arbeidsinnvandrerne som besøker informasjonssenteret, kommer fra sør-europeiske land, særlig Spania. Av disse har noe mer enn halvparten opprinnelse i Afrika eller Latin-Amerika, men de fleste har spansk statsborgerskap. Ikke-vestlige i Spania er spesielt utsatt for å bli arbeidsledige. De er hardest rammet av krisen. Den nest største gruppen er polakker, dernest kommer litauere. Også irer, engelskmenn, rumenere, tsjekkere og andre oppsøker senteret. Noen har høyere utdanning, andre fagutdanning, men majoriteten er håndverkere og folk fra ulike servicebransjer med lang arbeidspraksis, men uten formell utdanning.

Foto : Ilja Hendel

Prosjekt for arbeidsutvandring
Flesteparten er seriøse arbeidssøkere som energisk forsøker å skaffe seg et bedre liv i Norge. De som ikke har penger til overnatting, eller kan bo hos bekjente, blir fort tvunget til å overnatte ute. 

Smiler, tross hard hverdag: 45-årige Czeslaw fra Polen (t.v) er nyankommet og uten trygderettigheter som EØS-borger. Landskvinne Edith Stylo fra Caritas Informasjonssenter er sterkt engasjert i hans og andre arbeidsmigranters skjebne.
Foto : Peter K. Risholm

– Vi antar at 10-15 prosent av arbeidsinnvandrerne som besøker oss, er i en slik situasjon. Ofte anbefaler vi retur til hjemlandet, og at de heller komme tilbake når de er bedre forberedt. Erfaringen som høstes ukene de er i Norge, gjør at de kan planlegge bedre hva de skal gjøre neste gang de forsøker å etablere seg her, sier Stylo.

Lures av mellommenn
Siden EØS-borgerne er arbeidsmigranter og ikke flyktninger og asylsøkere, har de ikke krav på sosialhjelp fra den norske staten. En vanskelig økonomisk situasjon i det kriserammede EU gjør at mange prøver lykken i Norge. Men lite kunnskaper kombinert med falske lovnader om jobb fra såkalte “mellommenn” gjør at mange havner i en vanskelig situasjon i Norge.

– Vi har hatt familier som har måttet slå leir ute eller bo i brakker. Siden de ikke får sosiale ytelser, kan disse arbeidsmigrantene bli potensielle ofre for kynisk utnytting. Det som skjer, er systematisert sosial dumping og menneskesmugling, som skjer foran øynene på norske myndigheter.

Norge intet paradis
Selv om Norge har lav arbeidsledighet og behov for arbeidsinnvandrere, er det nødvendig at det offentlige og sivilsamfunnsorganisasjoner styrker apparatene rundt arbeidsinnvandring, ifølge leder i Caritas, Bernt Gulbrandsen.

– Vi ser at dette gjelder informasjon og veiledning, på det sosiale og helsemessige, og når det gjelder å få etablert billige overnattingssteder. I tillegg er det behov for å styrke arbeidet mot sosial dumping og menneskehandel. Her spiller også manglende tilbud i integrering og språkopplæring en viktig, negativ rolle. Hvis man ikke tar tak i dette, vil arbeidsinnvandringsbølgen skape et parallellsamfunn med store klasseforskjeller. 
Grekere og italienere neste bølge

Kan krisen føre til at flere nye grupper finner veien til Norge?

– Bølgen av latinamerikanere startet tidlig i år. Til våren kan vi vente det første store innrykket av blant annet grekere og italienere. Dette er bare begynnelsen.

Hva slags løsning foreslår dere?

– Først og fremst at myndighetene anerkjenner denne gruppens vanskelige situasjon. Riktig og realistisk informasjon som når fram til dem som planlegger turen til Norge, er svært viktig. Her må den norske staten på banen. Videre må både det offentlige og sivilsamfunnets serviceapparat i Norge styrkes.

Reell situasjon
45-årige Leonardo Vergara kom til Spania i 1992 for å jobbe i malerbransjen. På det tidspunktet opplevde landet svært gode økonomiske tider. Kombinasjonen godt klima og kulturell likhet med Latin-Amerika gjorde at Spania ble hoveddestinasjonen for de fleste latin-amerikanere. Men etterhvert som krisen rammet landet for alvor fra 2007-08, ble Vergara arbeidsledig. 

– For meg og min familie ble det uholdbart å bo i Spania, rent økonomisk. Gjennom venner og familienettverk fikk jeg vite om situasjonen i Norge, og vi valgte å flytte hit.

Vergara kjenner selv til mange av de såkalte “eurokriseflyktninger”, både av innvandreropprinnelse, men også av etnisk spansk bakgrunn.

– Noen fikk arbeid, andre har måttet vende hjem. Selv har jeg hatt flaks og fikk meg malerjobb tre måneder etter at jeg ankom Norge. Men jeg vet om folk som har måttet bo på flyplassen fordi de ikke har hatt råd til hotell.

Første året avgjørende
Vergara mener det er avgjørende hvordan ting går i det første leveåret i Norge for om folk klarer å etablere seg.

– Man får to valg: enten tilpasse seg og prøve å bo under forhold som ikke alltid er de aller beste, eller flytte tilbake.

Han er også kritisk til hvordan denne nye gruppen med arbeidsmigranter behandles av staten.

– Norge må ta tak i dette. Jeg ser ofte hvordan enkelte sjefer uten skrupler ansetter nyankomne med EU-pass på bekostning av egne ansatte fordi de nye er billigere i drift og jobber på midlertidige oppdrag. Vi må ihvertfall få en midlertidig ordning som sikrer folk rettigheter slik at de ikke utnyttes eller må sove på gaten.

– Vi gjør jobben
Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet, sier derimot at dette er en prioritert oppgave.

– Regjeringen er opptatt av at alle skal ha ryddige og ordnede arbeidsforhold. Kampen mot sosial dumping og svart arbeid noe av det viktigste vi gjør.
Ifølge Støstad har regjeringen lansert to handlingsplaner mot sosial dumping og iverksatt en rekke tiltak de senere årene.
– Særlig viktig er det at Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med arbeidslivet i Norge, er blitt vesentlig styrket og nå bruker mye tid og ressurser for å bidra til at alle arbeidstakere som jobber i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping nylig er evaluert, og hovedkonklusjonen er at handlingsplanene har hatt positiv virkning.
FAKTA 

Caritas informasjonssenter: Holder til i Storgata 38. Senteret tilbyr informasjon og veiledning til arbeidsinnvandrere fra EØS-land om husleieforhold, arbeidsliv, oppholdstillatelse, helsetjenester, norskopplæring, utforming av CV, samt andre praktiske behov. Senteret er foreløpig et forsøksbasert prosjekt, og er avhengig av nye bevilgninger for å sikre en fast drift. Foreløpig har man 1,2 stillinger fordelt på fire personer, i tillegg til frivillig innsats som dagligdriften.

Sosial dumping: arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske. I praksis gjelder dette som regel de nye EU-landene, hovedsakelig Øst-Europa. Sosial dumping innebærer blant annet at arbeidsinnvandreren godtar dårligere boforhold, mangelfull opplæring og dårlig ivaretakelse av sikkerheten på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har som oppgave å inspisere arbeidsplasser for å kontrollere at reglene overholdes. Tilsynet kan stenge arbeidsplassen hvis sosial dumping skulle forekomme.

(kilde: wikipedia.no, caritas.no).