Foto: Goeun Bae
- Norsk-ukrainere ser positivt på våpenhjelp - 31.01.2023
- – Handler om kontekst og intensjon - 30.01.2023
- Ny nettside inspirerer til å markere morsmålsdagen - 30.01.2023
Besøkstjenesten startet i 1949 av Jens Meinich. Den gang var det pensjonerte sykepleiere som kom på besøk til pasienter på sykehus. Tjenesten har blitt utvidet, og i Oslo går 500 besøksvenner på besøk i folks hjem, på sykehus eller institusjon. Nå er førstegenerasjonen med ikke-vestlige innvandrere over pensjonsalderen den neste utfordringen.
Innvandrere er ifølge forskning og statistikk en risikogruppe hva angår ensomhet, noe som gjør at Besøkstjenesten ønsker å sette et spesielt fokus på denne gruppen. Høsten 2012 gikk Oslo Røde Kors i bresjen med å få i gang et pilotprosjekt rettet mot eldre innvandrere, ettersom flere eldre vil ha behov for en besøksvenn som snakker deres morsmål.
Thale Waaler Eggen, koordinator i Besøkstjenesten, som har ansvaret for 500 besøksvenner i Oslo, blant annet til tre sykehus og 35 sykehjem. De fleste går til en-til-en besøk.
– Vi vil nå frem til flere med innvandrerbakgrunn, både de som vil ha besøk og de som kunne tenke seg å besøke noen, forklarer hun.
– Hvorfor har dere ikke nådd frem?
– Jeg tror nok veldig mye går på manglende språkkunnskaper. Samtidig tror vi at denne gruppen lite kjent med hva Røde Kors kan tilby, i tillegg til at konseptene besøksvenn og en til en-besøk er ukjent for mange.
Folk glemmer språket
Under et nylig arrangert seminar om eldre innvandrere og ensomhet fikk man ifølge Waaler Eggen delt kunnskap og erfaringer.
– Vi har blant annet snakket om demens, siden mange eldre glemmer norskkunnskapene når dette inntreffer. Vi har også snakket om muligheten til å gjøre dette til et gruppebesøkstilbud.
En til en-besøk kan være kinkig fordi mange minoritetsgrupper tradisjonelt sett har en langt sterkere tilknytning til familien enn til et frivillig apparat.
– Her er man mer vant til å møtes i grupper, gjerne med slektninger involvert.
Tabubryting
Men besøkstjenestens nye strategi handler også om å takle kulturelle tabuer.
– I mange minoritetsgrupper er temaer som sykdom og ensomhet ennå tabu. Samtidig gjelder denne tabuen også etniske nordmenn. Men kanskje er det enklere for dem å ta opp telefonen, og ringe etter en som kan komme på besøk? spør hun retorisk.
Ønsker seg fem
Røde Kors sine planer for prøveprosjektet er i hvert fall klare.
– Vårt første mål er fem koblinger mellom besøksvenner og brukere til sommeren. Samtidig håper vi at dette kan bli en langvarig relasjon. Ser vi behov for å gjøre større aktiviteter så vil dette vurderes.
Siden mange eldre førstegenerasjonsinnvandrere ikke har lært seg språket, eller glemmer det ved sykdom, så mener Waaler Eggen at behovet for en slik tjeneste er berettiget.
– I fremtiden vil helsevesenet trenge kompetanse til å takle en stor gruppe som ikke vil kunne kommunisere på norsk, noe som kan skape store utfordringer. Vi ser at folk kommer til å ha behov for en som snakker samme språk, sier hun.
– Handler om å hjelpe hverandre
Sattar Hussein er en av de fem som skal være besøksvenn for de urdu- og arabisktalende eldre innvandrerne. Han ser frem til prosjektstart.
– Jeg tror de vil bli glade for å få besøk fra en som snakker samme språk og forstår hvordan de sliter med å kommunisere med andre.
Som privatperson er det menneskeligheten i prosjektet som motiverer ham, mens som muslim er det belønningen fra Gud.
– Her handler det om å hjelpe hverandre som til å bli integrert og til å bli aktive medlemmer i det norske samfunnet. Og så er det viktig å få folk til å føle seg ikke ensomme, avrunder han.
