Støtter UDIs fratakelse av statsborgerskapet til «regimestøttere» – det er håp om et fritt liv

De som er rammet av sakene forstår ikke hvorfor UDI ikke vil ha bedre dialog. Andre ser på det som en stor seier at noen kan miste det norske statsborgerskapet

– Vi er glade for at UDI tar grep mot personer som jobber for regimet i Eritrea. Det er nå mer håp om å leve et fritt liv. Det er ille når støttespillere av regimet gjør at vi ikke føler oss trygge i Norge.

Det sier den norsk-eritreiske mannen (33) til Utrop, på vegne av en gruppe eritreiske flyktninger. De tør ikke stå frem med navn. De kaller seg Team for special works.

For ti år siden måtte mannen reise fra hjemlandet sitt fordi han ikke lenger følte seg trygg der.

Hvis han reiser tilbake, kan han bli fengslet på livstid, men sannsynligvis vil han bli drept.

Ifølge Amnesty Internationals rapport for 2024, har Eritrea en obligatorisk og uendelig militærtjeneste som noen ganger fører til tvangsarbeid og slaveri. Flyktninger som returnerer, risikerer å bli utsatt for menneskerettighetsbrudd. Retten til skolegang er truet, og ytringsfriheten er begrenset.

– Samtidig ser vi at andre norsk-eritreere reiser tilbake til Eritrea på besøk. Det burde ikke være mulig hvis du er ekte flyktning, sier mannen.

Så langt har UDI fattet vedtak om tilbakekall av statsborgerskap i 20 saker, og har 30 saker til vurdering. Direktoratet mener personene støtter det regimet de har flyktet fra, og dermed har fått asyl på feil grunnlag, ifølge NRK.

De store organisasjonene og kirkene, som flere personer er berørt av tilbakekallssakene, benekter all forbindelse med regimet. De gir sine uttalelser lenger nede i artikkelen.

Teamet har selv informert UDI om personer de mener fungerer som det de kaller «regimets lange armer» eller bare «regimet».

Nå sier de at flere har kniven på strupen. Tilbakekallsaker kan også føre til utvisning.

– De truer deg og familien din. Det er dødstrusler på sosiale medier, og noen har gått til politiet, men har blitt tvunget til taushet.

Et stykke igjen 

Selv om teamet er fornøyde, mener de at de norske myndighetene fortsatt har en lang vei å gå.

– Det finnes kriminelle nettverk som må undersøkes. Dette gjelder betydelige pengeoverføringer og økonomisk kriminalitet. Organisasjoner og foreninger med forbindelser til regimet må kartlegges, slik at de mister statsstøtte.

De forstår ikke hvordan det kan være lovlig i Norge å være medlem av president Isaias Afewerkis parti PFDJ (People’s Front for Democracy and Justice) og ungdomsforeningen YPFDJ.

I tillegg sier de at 4G er aktive i Norge. Blant annet har Bergensavisen dokumentert at norsk-eritreere gikk med t-skjorter påtrykt 4G på en fest i 2023.

4G er Eritreas militære front i diasporaen. Det innebærer at regimet utøver militær kontroll blant flyktninger i eksil.

– PFDJ og 4G  burde være forbudt i Norge, sier de. 

Gruppen har imidlertid liten tro på at Eritrea vil ta tilbake sine innbyggere, selv om UDI fatter vedtak om utvisning.

– Vi tror likevel at dette har en viss avskrekkende effekt. Hvis de mister statsborgerskapet, står de igjen med det eritreiske, som knapt er brukbart som reisedokument.

Dokumentert i to rapporter

Det er enighet på tvers av partiene i Stortinget om at transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge er et problem som må bekjempes.

I april 2024 behandlet Stortinget et representantforslag fra Venstre, som ba regjeringen om å lage en handlingsplan.

Forslaget kom blant annet som følge av to rapporter fra Proba samfunnsanalyse om transnasjonal undertrykkelse, publisert i 2020 og 2023.

Disse rapportene viser at regimet i Eritrea har støttespillere i de store eritreiske organisasjonene og kirkene, som kontrollerer andre flyktninger gjennom ulike pressmetoder. Dette inkluderer ekskludering, utpressing, overvåking og trusler mot familien i Eritrea.

– Det er uakseptabelt at diktator Afewerki i Eritrea, med sitt ettpartistyre utøver makt i Norge, sier Ola Elvestuen da Stortinget behandlet forslaget.

Stortinget vedtok å be regjeringen om tiltak for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av alle grupper i Norge som er utsatt for dette – inkludert eritreere.

FrP: – har etterlyst dette lenge

Innvandringspolitisk talsperson i FrP, Erlend Wiborg, er fornøyd med at UDI har tatt grep. Men mener det er på overtid.

– Frp og jeg har i lang tid ønsket sterkere fokus på dette, både det å få det avdekket, men også at det får konsekvenser. Ingen skal kunne jukse seg til statsborgerskap. Gjør en det skal man miste statsborgerskapet en har har jukset seg til, sier Wiborg i en e-post til Utrop. og legger til:

– Dessverre har regjeringen nedprioritert dette arbeidet, noe som har gjort at mange saker der det er grunn til å tro at det har vært juks har blitt lagt i skuffen.

Han påpeker også at både FrP og personer fra Eritrea har etterlyst en granskning.

– For vi har i Norge mange eritreere som aktivt støtter regimet de flyktet fra. De har åpenbart ikke behov for beskyttelse i Norge, sier Wiborg.

Norsk-eritreiske organisasjoner:  – vi vil ha dialog

Da Stortinget behandlet representantforslaget protesterte flere tusen norsk-eritreere med slagordet «snakk til oss, ikke om oss». Det kom også mange fra Sverige som deltok i demonstrasjonen.

Parolene inkluderte «nei til handlingsplan mot en gruppe», «stopp etnisk rasisme mot minoriteter» og «nei til stigmatisering av norsk-eritreere».

Demonstrantene sier de ønsket dialog med politikerne for å forklare sin side av saken. De sendte innspill til representantforslaget, som hadde støtte fra flere tusen personer, men føler seg ikke hørt.

Kilder har fortalt til Utrop at de mener Proba-rapportene ikke er kvalitetssikret. De hevder rapportene er basert på uttalelser fra få informanter som ønsker å fremstille et bilde ut fra sitt politiske syn. Ifølge de vi snakket med, beviser rapportene ikke at transnasjonal undertrykkelse av eritreere er et problem.

Ingen av dem vi har snakket med sier de har forbindelser til regimet i Eritrea. De beskriver seg selv som godt integrerte mennesker som ønsker å bidra til samfunnet, samtidig som de vil dyrke den eritreiske nasjonalfølelsen.

– Vi vet ikke hva vi skal forholde oss til.

Da forhåndsvarslene om tilbakekall av statsborgerskap og mulig utvisning ble sendt ut, engasjerte en gruppe norsk-eritreere en advokat og oversendte et brev til UDI.

Utrop har fått innsyn i brevet som ble sendt 9. desember 2024.

De etterlyser her konkrete svar på hva som «utgjør legitim og sosial og kulturell virksomhet, kontra det som kan oppfattes som regimestøttende virksomhet». 

De understreker at dette dreier seg om menneskerettigheter. Og viser til Grunnlovens §101 og EMK Artikkel 11 om forsamlings- og organisasjonsfrihet.  

I tillegg ville de ha konkrete svar på en rekke spørsmål, blant annet:

• Finnes det en liste over foreninger og land man ikke har lov til å støtte?
• Er det tillatt å sende penger til familie og venner i Eritrea fra Norge?
• Er det tillatt å melde seg inn i PFDJ eller YPFDJ?
• Er det tillatt å uttrykke ens personlige meninger på sosiale medier angående Eritrea?
• Der som en norsk-eritreer med norsk pass reiser til Eritrea, kan det være grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen og/eller statsborgerskapet?

Utrop har fått kopi av svaret fra UDI. Direktoratet svarer ikke konkret på spørsmålet men viser til:

«UDI har opprettet saker om tilbakekall av norsk statsborgerskap etter reglene om tilbakekall i statsborgerloven (stbl) § 26 annet ledd på bakgrunn av at de har gitt uriktige opplysninger til UDI blant annet om sitt asylgrunnlag. Disse sakene er opprettet på lik linje med andre tilbakekallsaker etter stbl § 26 annet ledd, og det er det som er hjemmelen for forhåndsvarslene.»

UDI viser videre til at dette er drøftet i forhåndsvarslene.

Kilder sier nå til Utrop at de er skuffet over svaret. De vil være anonyme.

– Det minste man kunne forvente, er at UDI svarer på spørsmålene våre, slik at vi har noe konkret å forholde oss til. Selv om det i utgangspunktet burde være unødvendig å spørre om så grunnleggende rettigheter, har vi dessverre ikke fått noe svar.

De understreker at de er eritreere som respekterer norsk lov. 

– Alt vi gjør, gjør vi i henhold til gjeldende regler.

Norges Kristne Råd: – grunnløse påstander

De norsk-eritreiske organisasjonene får støtte av Norges Kristne Råd, et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn.

De aller fleste eritreiske flyktninger i Norge er kristne. Og i fjor ble eritreiske-ortodokse kirkesamfunn medlemmer i Norges Kristne råd.

Lemma Desta, Rådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid, reagerer sterkt på UDIs beslutninger.

– Det er ikke kriminelt å være flyktning. Flyktninger skal ikke behøve å ta avstand fra bakgrunnen sin og arven sin. De skal ikke forventes å være fiender av hjemlandet sitt, sier Desta til Utrop. 

Påstandene om å støtte regimet i Eritrea, mener han er grunnløse

– Dette er fabrikkert av selvutnevnte Eritrea-eksperter som UDI konsulterer. Fiendtlighet mot innvandrere drives av noen få hatefulle personer skjult i akademia, media, tenketanker, rådgivende institusjoner og politiske partier, sier Desta.

Han understreker at påstandene og handlingene ikke representerer det norske samfunnet og folket. 

– Men jeg frykter slike handlinger vil undergrave integriteten og det sosiale samholdet i det norske samfunnet, sier han.

– Det er mye som dokumenterer at det skjer transnasjonal undertrykkelse i diasporaen over hele verden. Mener du at det ikke er noe problem?

– Jeg fornekter ikke det ikke kan forekomme tvang og overvåking, men vi må kreve bedre dokumentasjon. Jeg skulle flere aktører gjorde mer. Både PST, UDI og UNE og landinfo, sier Desta.

Han legger til at han mener rapportene fra Proba samfunnsanalyse er bestillingsverk og metodisk problematisk. 

– Jeg bekymrer meg også for de de norsk-eritreiske barna som er født i Norge. I verste fall må en håndfull eritreere ta kampen i rettssystemet. Men barna deres kan utvikle motstand mot systemet. Det kan føre til nag som kan vedvare i generasjoner, sier han. 

UDI – kommuniserer ikke via media

Utrop spør UDI hvorfor direktoratet ikke har svart på brevet fra norsk-eritreerne, der de ber om svar på konkrete spørsmål.

– Når det gjelder UDIs kommunikasjon med advokater og interessegrupper, så er det ryddigst at vi fortsetter denne kommunikasjonen med dem direkte, og ikke via media, sier Dag Bærvahr fagleder i Kontroll UDI, i en e-post.

Han viser videre til at UDI oppretter sak om tilbakekall i saker hvor det er mistanke og eller bevis som taler for om at personen har gitt uriktige opplysninger i forbindelse med sin søknad om opphold i Norge (og senere norsk statsborgerskap).

– Det inngår som en del av saksutredningen å undersøke om en person har gitt uriktige opplysninger. Hvis UDI konkluderer med at det er gitt uriktige opplysninger, så beror det på en konkret vurdering av bevisene i saken. Denne vurderingen vil komme frem av vedtaket, sier Bærvahr.

De fleste som har fått vedtak om tilbakekall av statsborgerskap, har klaget til Utlendingsnemnda (UNE).