– Heller gode vibber enn strømmeantall

For Julie Chikane er det viktigere at folk koser seg til musikken hennes enn at hun topper strømmelistene.

Utrop møtte Chikane utenfor Pride-parken på Sofienberg, der hun skulle holde konsert etter paraden.

Hun var i Oslo i samband med arrangementet Edges and Drinks X Oslo Pride der hun skal spilte sin første konsert i regi av organisasjonene Edges and Drinks, Skeiv Verden, Senter for interseksjonalitet og JM Norway. 

– Jeg kaller meg selv en “fin miks”, og et produkt av kulturblandingen i Sverige, sier Chikane, som har chilensk mor, ghanesisk far, og selv ble født i Malmø.

– Min mor flyktet fra diktaturet under Pinochet, kom til Sverige, så møtte hun faren min, forelsket seg og fikk tre barn sammen. Hun hadde to andre barn fra før av.

Elsker Pride-energien

For Chikane var dette første gang hun skulle opptre under Oslo Pride.

– Folk har en utrolig energi. Jeg er ikke på scenen ennå, men føler meg allerede “superpeppad”, som vi sier i Sverige. Jeg fikk nesten ikke sove i natt, fordi jeg har gledet meg så til showet. Jeg har også opptrådt i Pride i Malmø, hvor det pleier å være mange, men ikke like mange som Oslo.

– For to år siden ble Oslo Pride rammet av et terrorangrep. Hvor viktig ser du at man ikke mister denne type møteplasser?

– Utrolig viktig. Oslo Pride, som andre Pride-eventer, er fristeder og sikre steder. Her kan man uttrykke seg fritt, ved å være den man er, kle seg slik man vil og elske den man vil. Her handler det om folks liv, så det er viktig at man står opp for seg selv og sine likesinnede. For meg blir det ekstra viktig å ha det moro med folk. Spre kjærlighet og energi.

Chikane har stått på scenen i Norge før, som festivaldanser.

– Jeg startet opprinnelig som backup-danser for ulike artister. Nå får jeg endelig stå på scenen med min egenprakt. Drømmen å bli soloartist har alltid vært tilstede, men fokuset på dansingen lå som en slags hinder.

Fødsel endret alt

For noen år tilbake fikk Chikane en sønn, en opplevelse som ble livsendrende.

– Etter dette gjorde jeg alvor av drømmen om en solokarriere. Jeg tenkte at “hvis jeg kan føde, kan jeg klare hva som helst”. Lage musikk som jeg kan danse til.

– Hva var den største utfordringen med å gå fra danser til soloartist?

– Jeg har alltid vært musikalsk. Alltid sunget og rappet. Så kanskje det å holde luften mens man synger er noe av det vanskeligste. Så man må bare øve hele tiden, hvis man skal oppnå ting.

Ulike stiler

Som artist er Chikane påvirket både av det latinske og det afrikanske.

– Fra min afrikanske side sverger jeg til afro-beats. Jeg har blitt blant annet kåret til “dancehall-dronning” i Sverige i 2010. Så har vi latino-rytmene, som dembo og merengue. Jeg kaller meg selv for afro-latinsk i stilen.

Under konserten skulle hun blant annet fremføre sin signaturlåter, Malmö 040 og Följer mina spår.

– 040 var den første sangen jeg laget overhodet, en slags hymne til min vakre hjemby. Folk synger den ofte når de vil vise sin Malmø-stolthet. Följer mina spår er mer en låt laget i latinsk stil.

Kommersielt press

For henne er det nesten viktigere å spre gode vibber enn å følge etter presset om kommersiell suksess.

– Egentlig har jeg aldri brydd meg om antall strømminger, eller om det kommersielle overhodet. Ting kommer som følge av at man gjør en god jobb. Jeg ser ikke på musikk som en jobb, men heller som et lidenskap, og et privilegium. For meg er det viktigste at publikum koser seg og danser til musikken.

Håper å komme tilbake

Hjemme i Malmø har Chikane en danseakademi, hvor hun er sjef og grunnlegger sammen med storesøster Janet Chikane og Benjamin Anderberg, å falle tilbake på.

– Å lage musikk for dansere har lenge vært en av de fremste motivatisjonsfaktorer. Vi har over 300 aktive studenter, som får utdanning i profesjonell dans og lederskap. Flere av dagens lærere har selv vært studenter når de var yngre, når de var åtte-niårsalderen.

– Så har vi også ulike samarbeid med flere klubber i Malmø. Byen er en av de største i Sør-Sverige, og har en nærhet til København som gjør at vi hører til under Øresundsregionen.

Selv håper artisten også å komme tilbake til neste års Oslo Pride.

– Og da har jeg gjerne lyst til å fremføre en full oppsetting. Ellers har jeg ingen andre planer enn å falle i kjærlighet med livet, folk og musikken. Utforske verden, og kanskje spre vingene mine til Ghana og Chile med låtene mine.