Svaksynte Fatuma: – Viktig med synliggjøring

I NRK-serien forteller hun om å vokse opp under borgerkrig, tapet av bestemoren og utfordringene ved å miste synet i et nytt land.

I serien drar komiker Lars Berrum på hyttetur med en gjeng som representerer ulike tabuer i samfunnet. Han blir bedre kjent med dem og setter i etterkant opp et humorshow med sine nye venner som både æresgjester og punchline.

– Jeg er født i Somalia, men kom til Norge som 15-åring grunnet borgerkrigen. I dag er jeg utdannet sosionom og jobber som BPA-rådgiver (brukerstyrt personlig assistent).

Hun trives godt i jobben.

– Å være BPA-rådgiver handler om å hjelpe andre med funksjonsnedsettelser til å kunne leve et selvstendig liv på egne premisser. Dette gjør jeg uavhengig av funksjonsnedsettelse eller kulturbakgrunn.

Klarer seg tross svaksynet

Norsk-somalieren ble kontaktet av NRK, som ønsket at hun skulle snakke om å være blind og flyktning.

– Formålet med programmet er å løfte frem ulike historier og snakke om temaer som ofte er tabubelagte. For min del handlet det om å vise at man kan klare seg fint tross begrensninger.

Synshemmingen hennes har gradvis utviklet seg:

– Normalt har man 360 graders syn, men jeg ble født med 180 grader. Synet har blitt gradvis verre opp gjennom tenårene, spesielt i den perioden jeg kom til Norge og skulle lære meg språket og kulturen. I dag har jeg omtrent tre prosents restsyn.

Nødt til å bruke stokk

For henne var det vanskelig å akseptere å bruke hvit stokk.

– Jeg likte det ikke i starten fordi jeg var så opptatt av at jeg ikke skulle være blind. Men i Tabu snakker vi om nettopp dette – hvordan det var å miste synet mer og mer i tenårene og til slutt måtte akseptere hjelpemidlene.

Abdi har også ulike opplevelser i møte med det norske helsevesenet.

– Grunnet språk har jeg opplevd ulike misforståelser, og fikk i starten feil øyediagnose. Det tok lang tid og mange tester før jeg fikk riktig diagnose og de hjelpemidlene jeg trengte for å kunne lese bøker og fungere i hverdagen. I tillegg er behovet for tolk en viktig faktor i slike møter.

Viktig synliggjøring

– Opplever du det som ekstra utfordrende å ha en funksjonsnedsettelse når man også har innvandrerbakgrunn?

– Når jeg er på jobb, ser folk ofte synsnedsettelsen først, og det blir ikke nødvendigvis lettere av at man har et utenlandskklingende navn. Nettopp derfor er det så viktig å vise at man kan ta utdannelse og stå i full jobb med riktig tilrettelegging.

For henne er det viktig å være rollemodell og synlig. Hun fremmer blant arbeidet til Abloom-festivalen, som ledes av ugandiskfødte Farida Nabanggala, og har spesielt fokus på innvandrere og funksjonsnedsettelser.

– Vi med funksjonsvariasjoner er også en ressurs for samfunnet. Ofte opplever jeg at folk i offentligheten bare ser stokken min og begrensningene, men man må begynne å se på mulighetene i stedet.