Foto: Fotokollasje/glimt.no
Kun to scoringer skilte Bodø/Glimt fra en semifinaleplass på vinterens Champions League, før de røk ut mot portugisiske Sporting. Også ved fjorårets serietoer var resultatet det samme. Norske lag har klart det kun to ganger tidligere. Glimts europacup-eventyr er imidlertid enda større. I fjor nådde de semifinalen i Europaligaen, den nest største klubbturneringen.
Fotballaget fra en liten by i Nord ble en sensasjon internasjonalt. Fotballlegenden Carlo Ancelotti, har kalt Glimt «turneringens mest organiserte lag». Eksperter klør seg i hodet: Hvordan har et norsk lag klart dette?
Enfoldighet som grunnpilar
Lille Bodø, nord for polarsirkelen, er en by med knapt flere titusener innbyggere. Stadionet i byen rommer rundt 10 000 tilskuere. Fotballaget fra Bodø konkurrerer likevel i verdens mest prestisjefylte klubbturnering – mot storbyer som Madrid og Milano, med flere innbyggere enn hele Norge til sammen. Hvordan er det mulig?
Norge er tradisjonelt en skinasjon, og har aldri vært noen fotballstormakt. Kun unntaksvis har landslaget kvalifisert seg til internasjonale mesterskap. Under fotballtrener Nils Arne Eggen sin tid på 90-tallet var Rosenborg flaggskipet for norsk klubbfotball. Men kan en ny storhetstid være på vei for norsk fotball?
I 2018 rykket Bodø/Glimt opp fra nest øverste divisjon. To år senere tok de sitt første seriegull på flere tiår. Nå spiller de i Champions League.
Klubben peker på en metode som går mot strømmen: I de avgjørende kampene mot Inter og Sporting var over 90 prosent av utespillerne “etnisk norske.” Klubben rekrutterer primært fra egen region og kulturkrets. Trener Kjetil Knutsen mener det er viktig at alle snakker samme språk.
– Vi tenker Nord-Norge og Norge. Men for meg betyr det lite om du er fra Oslo, Bodø eller Tromsø. Jeg er mer opptatt av type, menneske og identitet, sa trener Kjetil Knutsen til NRK etter sammenlagttriumfen i Milano.
Klubben er tydelig på at strategien ligger fast:
– Jo lenger ut du kommer, desto vanskeligere er det å identifisere seg og ta til seg den kulturen. Og det er helt naturlig, for det er vanskeligere å gjøre hvis du kommer fra Asia eller Afrika. Jo nærmere du er Bodø, desto lettere blir det.
Vår tids fotball-David
Glimt har også blitt et symbol. Nordlandslaget fremstår som en moderne versjon av «den lille mannen» i kamp mot gigantene – Real Madrid, Bayern München, PSG og Manchester City.
Som Steen Linde, kommunepolitiker i Gratangen, skriver i et innlegg i Harstad Tidende:
– I en tid hvor stadig flere beslutninger tas langt unna folk flest, hvor systemer vokser seg større og mer utilgjengelige, kjenner mange på en avmakt. Små lokalsamfunn opplever at de blir overkjørt – av sentralisering, av markedskrefter, av strukturer som favoriserer de store.
Glimt minner oss på noe grunnleggende, sier han.
– At det går an å utfordre. At det går an å stå opp. At det går an å bygge noe sterkt – også fra små forhold, så lenge man har retning, kultur og vilje. For det er ikke tilfeldig det Glimt har fått til. Det er hardt arbeid, tydelig ledelse og en tro på egen modell.
Sosialpsykologi som suksessfaktor
Glimts suksess utfordrer etablerte sannheter. Troppen består i all hovedsak av “norske” spillere. Noen få er danske. Keeper Nikita Haikin har russisk og israelsk landbakgrunn, og talentet Gift Sunday er nigeriansk.
Mangfold på jobb versus mangfold på idrettsbanen
Forskning viser nemlig at mangfoldet, spesielt i jobblivet, skaper de mest langsiktige resultatene.
I norsk politikkutforming blir mangfold også operasjonalisert gjennom rettigheter og plikter. Likestillings- og diskrimineringsloven har som formål “å fremme likestilling og hindre diskriminering på en lang rekke grunnlag”.
Klassiske sosialpsykologiske funn viser også at homogenitet og konformitetspress kan svekke selvstendige vurderinger (Asch) og øke sannsynlighet for dårlig beslutningsprosess når grupper prioriterer enighet over kritisk vurdering (Janis).
Så hvorfor lykkes de gulkledde fotballspillerne?
Harvard-professoren Robert Putnams studie peker på at mangfold kan være forbundet med lavere sosial solidaritet og sosial kapital på kort sikt i lokalsamfunn, samtidig som han ser potensielle langsiktige gevinster av mangfoldet.
Så har man dette med kohesjon og tillit. Enfoldet har sin styrke i høy homogenitet, samt standardiserte normer og roller. Ofte kan dette være viktig når man skal få en gruppe mennesker i å prestere i en gitt situasjon, som elleve spillere i en viss tidsramme (kamp). Systemet får preg av likhet i perspektiver, noe som hindrer potensialet i fragmentering. Effektivitet og forutsigbarhet kommer i fremste rekke.
I en resultatbasert bransje som sport er dette viktig. Spillergruppen til Glimt har verdilikhet, dermed også mindre konfliktpotensialet, noe som er veldig godt å ha i en gruppesetting. Verdilikheten blir en sosialpsykologisk faktor, og viktig i fotballens strukturerte natur og mer samhold utenfor banen.
Fotballen før mangfoldet
Glimt minner om en tidligere epoke i fotballen. Før 90-tallet besto lagene i stor grad av spillere fra samme land. Etter liberaliseringen av overgangsregler i Europa ble fotballen globalisert: Spillere fra hele verden fylte ligaene.
Før dette hadde klubbene for det meste spillere med samme nasjonalitet. Når Glimt nå lykkes med en lokal forankret modell, vekker det oppsikt.
NRKs fotballekspert Carl-Erik Torp viser til Glimt-modellen som “kulturpreget”. Hvor man finner spillere “som passer inn i kulturen som Knutsen og Glimt har bygget opp over år”. Språket er også viktig, ifølge han.
– Glimt har kommet såpass langt at de ikke ønsker å endre på språket som de bruker i treningsarbeidet.
Kommunikasjon blir i en slik setting essensielt. Kommunikasjonen er svært viktig i et lagspill, og hvor man i en gitt situasjon skal få elleve ulike mennesker til å oppnå samme målsetning. For denne kommunikasjonen er språket viktig.
Så spiller også samfunnskonteksten inn. Norge er langt mer preget av verdilikhet og komformitet enn andre land. Glimt-modellen blir en slags videreføring av det særnorske. Kunsten å kunne hevde seg på et visst nivå, som et lite land på fem millioner er i stand til. Norge har ikke økonomi eller våpenmakt, men eksporterer en sosial modell, filmkultur og idrettslig suksess.
Glimt vant ikke Champions League, men kom veldig langt likevel.
