Forteller om Maria i Koranen

Fortellerkunstner Mehda Zolfaqari vil skape debatt og dialog i sin tolkning av Koranens Maria.
Foto: Claudio Castello
– For meg er det viktig å fortelle om den religiøse Maria-figuren gjennom et kvinneblikk, sier norsk-iranske Mehda Zolfaqari.
185Shares

Historien om Maria i Koranen tar utgangspunkt i historien om Maria-skikkelsen slik den fortelles i Koranen og islamsk tradisjon, skriver Kilden.

Ifølge Kilden Teater ønsker de å gi publikum et innblikk i denne historien fra et annet perspektiv gjennom fortellerkunstner Mehda Zolfaqari og hennes tolkning, samtidig som hun fletter inn sin helt egen personlige historie.

Etter fire forestillinger i Kilden teater og konserthus i februar, skal produksjonen ut til kirker, moskéer, kulturhus og eldresentre.

– Vi setter opp forestillingen på Kilden i april, deretter skal den på turne rundt omkring i Agder.

Historisk relevant

Zolfaqari er norsk-iransk og oppvokst på Holmlia i Oslo, har bachelor i filmutdanning fra Australia, og jobbet noen år som informasjonsmedarbeider for STL. Hun har også jobbet i NRK Radio, tatt etterutdanning som tolk i offentlig sektor i farsi og dari, og gått på dramalinjen på Oslo Met.

– I de siste årene har jeg jobbet som frilans utøvende forteller ved siden av tolkejobben. For tiden er jeg ansatt ved Kilden Teater i Kristiansand.

Stykket er et forsøk fra henne på å kombinere religiøsitet og feminisme.

– Sannsynligvis er jeg den eneste koranfortelleren i Norge som gjør dette profesjonelt.

– Hva er det som er fengende med Maria som person?

– Noe av det fascinerende er at hun er en fellesskikkelse i Bibelen og Koranen. I Bibelen får vi høre om henne først ved bebudelsen om Jesu fødsel. Historien hennes i Koranen, hvor hun er kjent som Maryam, begynner fra før hun er født og fortellingen om henne avsluttes med Jesusbarnet som snakker i vuggen. I den islamske tradisjonen får vi vite at hennes far har fått en visjon om at hans kone skal føde en gutt som skal bli jødenes Messias. Så blir Maria født, og mange år senere blir Jesus født.

Kvinnelig forbilde

Zolqafari forteller at historien sees gjennom “kvinnelige briller”

– For meg er den historiske Maria helt klart en feministisk figur. I stykket speiler jeg også Maria-fortellingen med mine historiske fortellinger.

Noe som hun henter inspirasjon fra, er hvordan kvinner i det gamle Jerusalem ble nektet adgang til det hellige rom.

– Fortellingene viser at Maria var den første til å trosse forbudet, og gikk i rom som ikke var tillatt for henne. Som kvinne har jeg selv blitt nektet adgang til hellige steder, og det finnes mange andre historier på hvordan kvinner har blitt marginalisert i trossamfunn.

Kan ikke gi religion skylden

Først og fremst er det patriarkalske tolkninger, og ikke selve religionen som er problemet, hevder Zolfaqari.

– I stykket er jeg helt klart kritisk til patriarkalske tolkninger av religion, som er med på utestenge kvinner og andre grupper. Å ta dette oppgjøret er viktig, fordi som muslim og kvinne har jeg noen ganger følt det har vært vanskelig å måtte velge mellom en av to identiteter. Ofte følte jeg at alt det jeg lærte ikke har vært kompatibelt.

– Hvordan har reaksjonene på stykket vært foreløpig?

– Vi har fått gode tilbakemeldinger, og et terningkast seks i Fædrelandsvennen. Jeg forventer at konservative religiøse ikke vil bli så begeistret.

Vil fremme dialog

For Zolqafari er det viktig å kunne skape dialog og debatt med stykket. Hun kaller seg selv for religiøs og troende.

– Jeg ser det som viktig å kunne sette fokus på vår felles kulturarv, om det er Maria, Jesus eller Abraham. Uti samfunnet fokuserer man veldig ofte på forskjeller, på ting som splitter folk, kristne, jøder og muslimer. Maria-skikkelsen er dialogisk, fordi den forsoner oss, samtidig som vi tolker den fra ulike perspektiver.