Terrordømte skal få bedre oppfølging for å hindre nyradikalisering

Nå skal en ny metode utvikles i samarbeid mellom kriminalomsorgen og konfliktrådet.
Foto: Claudio Castello
Terrordømte skal kunne få spesiell oppfølging når de er ferdige med fengselsstraffen slik at de unngår å havne i en ny situasjon med radikalisering.

– Ingen blir født terrorist. Det er noe man blir når man får inntrykk av at alle veier er stengt, sier statsminister Erna Solberg (H).

Målet med den nye metoden er å legge til rette for en bedre tilbakekomst til samfunnet. Det er et av tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt fram onsdag.

– Vi må bygge ressurser rundt dem som kommer ut av fengselet. Vi må ha tett samarbeid mellom kriminalomsorg og kommunene, sier Solberg til NTB.

Nå skal en ny metode utvikles i samarbeid mellom kriminalomsorgen og konfliktrådene.

Det skal være frivillig å delta, og i første omgang er det snakk om noen få personer som kan bli utvalgt til å prøve ut opplegget. Metoden kalles gjenopprettende prosess. Den domfelte skal få bistand til å reparere relasjoner til familie eller andre skadelidende.

Det handler om å legge til rette for møter slik at partene sammen kan identifisere skaden som har skjedd, behov og forpliktelser, samt å gjøre avtaler for å bygge tillit over tid.

Regjeringen har lagt til åtte nye punkter basert på innspill fra aktører som politiet, Nav, kommunene og organisasjoner.

De nye punktene handler om koordinering, veiledning og utvikling av støtteressurser. Barnehager, skoler, barnevern skal bli mer bevisste, og temaet radikalisering og ekstremisme skal tas inn i planverk og rutiner.

Nav skal også brukes mer for å fange opp personer som er sårbare for radikalisering. Det er, ifølge PSTs analyse, et gjennomgående trekk at mange radikaliserte har lav utdanning og liten eller ingen kontakt med arbeidslivet.

– Når det gjelder høyreekstreme, er de ofte godt voksne og står i en annen situasjon enn de unge. Nav møter i det daglige mange av disse personene, sier justisminister Monica Mæland.

– Noen av de jihadistiske miljøene er sprengt, og rekrutteringen har falt fra hverandre. Selvfølgelig har ikke IS hatt så mye aktivitet heller, sier Solberg.

Hun mener det handler mye om å legge til rette for inkludering i bred forstand. Mange av tiltakene i handlingsplanene vil man derfor aldri bli ferdig med.

– Fraværet av en hendelse, som er hele poenget med forebygging, den er ikke så lett å tallfeste og måle. Men vi vet at det hadde vært høye kostnader hvis vi ikke hadde klart det, sier hun.