Hederspris til kvensk kulturforkjemper

Språk- og kulturforkjemperen Bjørnar Johannes Seppola får Hederprisen fra Kvensk Finsk Riksforbund for flere tiårs uttrettelig innsats for den kvensk-finske minoriteten.
Foto: Kvensk Finsk Riksforbund
Forsker og kulturforskjemper Bjørnar Johannes Seppola er tildelt årets Kvensk/Finsk Hederspris.
34Shares

Hederprisen utdeles i år for første gang, ifølge Kvensk Finsk Riksforbund.

Helt siden ungdomsårene har Seppola jobbet med og for den kvenskfinske kulturen.

– Seppola ble tidlig klar over sin kvenskfinske arv. Han har etter skolealder lært sine foreldres og forfedres språk og opparbeidet seg solid kompetanse på flere andre finsk‐ugriske språk. Seppola har gjennom sitt brennende engasjement brukt utallige timer, dager, og år på å sette seg inn i alt det som vedrører kvensk og finske, sier forbundet i en uttalelse.

Grunnet sine kunnskaper om kulturen er han ofte en person som folk tyr til når de har
spørsmål om det kvenskfinske.

– Han har spesielt satt seg inn i språket, historien og kulturmusikken. Senest på Seminar om kvensk/norsk-finsk immateriell kulturarv i regi av Noregs Museumsforbund i Nordreisa den 1. september berømmet utøvende artister av kvenskfinsk folkemusikk og salmesang Seppola som den som har banet veien for denne delen av den kvenskfinske kulturen. Han har samlet inn et privat arkiv med mer enn 300 melodier fra denne musikktradisjonen, bidratt til utgivelse av sangbok og plater med denne musikken, samt selv presentert den i Folkemusikktimen til Norsk Rikskringkasting.

Forskning og kultur

Videre berømmer man innsatsen hans for forskning og kultur.

– Kveeni Suomi Festivaali er et lite årlig arrangement i Skibotn som er et arnested for kvenskfinsk folkemusikk. Arrangementet er kommet i stand på grunn av Seppolas engasjement. Seppola har drevet forskning og undersøk om kvenene og norskfinnenes kultur og situasjon. Han har publisert et stort antall artikler og rapporter om temaet. Han har holdt utallige foredrag og forelesinger om samme tema.

Også når det gjelder kvensk språk har han gjort store bidrag.

– Han var sentral i arbeidet med oppstart av finskopplæring i skolen på 1980-tallet og utarbeidelsen av de finske læreplanene for den norske grunnskolen på 1990‐tallet. Midt på 1990‐tallet hadde han delstilling som prosjektleder for prosjektet «Styrking av finsk i skolen» for utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark. I 1997 var han førstekonsulent ved Statens utdanningskontor med ansvar for finskopplæringa i Troms og Finnmark.

Anerkjennelse

Videre fremgår det at mye frivillig arbeid er lagt ned, og få, om noen, har jobbet så lenge, kraftfullt og kompetent som Seppola har for det kvenske/finske interessearbeidet.

– Han gikk i bresjen for å etablere både Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund. Han har lengst fartstid av alle ledere av Norske kveners forbund – sju år – og var en drivende kraft i styret i Norske kveners forbund i 13 år. I Kvenlandsforbundet/Kvensk Finsk Riksforbund hvor han har vært leder og styremedlem siden starten i 1999, har han ennå lengre fartstid – hele 22 år – noe som også er lengre enn noen annen. Seppola har således vært en kontinuerlig og markant lederskikkelse i kvenskfinske interesseorganisasjoner så lenge vi har hatt slike organisasjoner.

Kamp for minoriteter

Rundt tusenårsskifte tok Seppola initiativ til et større internasjonalt perspektiv på den kvensk/finske minoritetskampen.

– Kvener i Norge/Sverige/Finland har deltatt på Den finsk-ugriske verdenskongress siden Helsinki i 2000. I 2001 var han medlem av den norske delegasjonen til FN-konferansen mot rasisme, intoleranse og fremmedfrykt i Durban, Sør-Afrika. Han har talt kvenenes/finnenes sak i Norge på konferanser i byer som Strasbourg, Genève, Helsinki, Budapest, Tallinn og St. Petersburg.

Seppola har i interessearbeidet hatt del i mye av de fremskrittene som den markante regionale minoriteten kvener/norskfinner har opplevd siden 1980‐tallet.

– Troms og Finnmark er en region der tre forskjellige språk og kulturer, kvensk/finsk, samisk og norsk, sammen har bidratt til en vital og fargerik del av Kongeriket Norge, Nordkalotten og Norden. Seppola har kjempet for at den kvensk/finske delen har fått sin anerkjennelse.

Flagg og identitetsmarkører

Seppolas arbeid innen Kvenlandsforbundet, den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, førte til innføringen av Kvenflagget og Kvenfolkets dag 16. mars.

– 16. mars 1340 markerer en avtale mellom kvener og den norske/svenske kongen. Kvenflagget vaiet for første gang på et offentlig bygg i Kiruna den 16. mars i 2013., og for første gang på et offentlig bygg i Norge på Storfjord rådhus den 16. mars i 2017. På få år er Kvenfolkets dag blitt en merkedag, ikke bare i Troms og Finnmark, men også i andre deler av Nordkalotten og i resten av Norge.

Innsatsen hans har vært årelang og uten offentlig hjelp.

– Seppola har satt en hel folkegruppe på kartet med over 50 års privat initiativ, brennende
engasjement, nysgjerrig innlevelse og inspirerende utfoldelse. Som han uttrykte det på Sannhets‐ og forsoningskommisjonens møte i Oslo 22. november i 2019: «Det er ingen lidelse å være kven. Det er en berikelse.»