Foto: Flickr/Konstantin Zamkov
Følgende utenriksstasjoner vil legges ned i 2023: Ambassadene i Bratislava (Slovakia), Colombo (Sri Lanka) og Pristina (Kosovo), ambassadekontoret i Antananarivo (Madagaskar), og generalkonsulatet i Houston (USA).
Norges ambassade i Kampala legges ned i løpet av neste år. Også generalkonsulatet i Guangzhou i Kina blir lagt ned. Samtidig styrkes en rekke norske ambassader med flere diplomater.
Diplomatstillinger som frigjøres gjennom disse nedleggelsene, vil brukes til å øke bemanningen på andre norske utenriksstasjoner. Nedleggelsene skjer i 2024, opplyser Utenriksdepartementet.
– I en omskiftelig tid må vi ha norske diplomater ute i verden for å følge med på globale spørsmål som angår oss, og for å fremme norske posisjoner. Samtidig må vi kontinuerlig vurdere hvor vi skal være til stede for å ivareta norske interesser best mulig med de ressursene vi har, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.
Norge vil få færre, men mer robuste utenriksstasjoner, ifølge departementet.
– Å legge ned norske utenriksstasjoner er ingen lett avgjørelse. Disse endringene får konsekvenser for utsendte norske diplomater, men i enda større grad for de lokalt ansatte på stasjonene det gjelder. Men vi har et ansvar for å forvalte våre ressurser på en måte som ivaretar norske interesser mest mulig effektivt, uttalte Huitfeldt i fjor.
Norges diplomatiske nærvær i Kosovo, Madagaskar, Slovakia og Sri Lanka vil håndteres på annet vis, for eksempel fra en nærliggende norsk ambassade, eller ved at det utnevnes en hjemmebasert ambassadør for det enkelte land.
Før disse endringene gjennomføres har Norge 101 utenriksstasjoner. Med disse endringene vil Norge ha færre utenriksstasjoner. Utenrikstjenesten består av i overkant 2600 ansatte, hvorav rundt 800 i Oslo, i overkant av 600 utsendte diplomater, og cirka 1200 lokalt ansatte som er ansatt direkte av utestasjonene.
Fortsatt bistand
UD understreker at stengningen av ambassaden i Kampala ikke betyr at den norske bistanden til landet opphører.
– Norge vil fortsatt investere betydelige bistandsmidler i Uganda gjennom våre sivilsamfunnspartnere og multilaterale organisasjoner. Vi opprettholder også vårt engasjement for menneskerettighetssituasjonen i landet, spesielt kvinners og minoriteters rettigheter, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Kom overraskende
Nedleggingen av ambassaden i Kampala kommer overraskende på mange og var heller ikke omtalt i Utenriksdepartementets bistandsbudsjett som ble framlagt sist fredag. Norge har hatt tilstedeværelse i Uganda siden 1994, skriver fagbladet Panorama
nyheter.
– Svært uheldig. Norge mister med dette et kontaktpunkt mot et av de viktigste landene i det sørlige Afrika, sier programsjef i Caritas Norge, Knut Andreas Lid, til fagbladet.
Han frykter for de langsiktige konsekvensene for bistanden og viser blant annet til at Uganda er et av verdens viktigste mottakerland for flyktninger.
