Skogfinsk låve fredes

Låven på Tomta, slik den står etter istandsetting.
Foto: Riksantikvaren
Skogfinske låven på Peistorpet fredes av Riksantikvaren. Låven er et enestående skogfinsk kulturminne med en stor samling rissed magiske symboler.
Skogfinske låven på Peistorpet fredes av Riksantikvaren. Låven er et enestående skogfinsk kulturminne med en stor samling rissed magiske symboler.

Innerst i skogen, rett ved svenskegrensa, ligger det en låve som ved første øyekast ser ut en helt vanlig låve, men det er til du tar den i nærmere øyesyn. Her er det risset inn et vell av en sjelden og umistelig del av den skogfinske kulturarven i Norge: magiske symboler.

Magiske symboler på låven.
Foto : Riksantikvaren

– Låven bærer kunnskap om en viktig del av den norske kulturarven som var nær å bli utvisket. Her sitter denne magiske beskyttelsen bokstavelig talt i veggene.  Heldigvis er den nå et sted der vi både kan oppleve og lære om den magiske delen av den skogfinske kulturarven i Norge, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll i en pressemelding.

Skogfinnene hadde et natursyn med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi som de tok med seg fra Finland da de utvandret til Norge på 1600-tallet.

Gjenvinner tapte minner

Mye av skogfinnenes kultur har gått tapt gjennom fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren, i samarbeid med skogfinske organisasjoner, sørget for at et utvalg av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge.  De magiske symbolene blir nå bevart som levende formidlere av den skogfinske naturtroen.

Låven er også et kulturminne for de reisende – altså taterne.  De drev handel med gardsfolket på Peistorpet, og fikk ly for natten på det som i dag kalles tater-loftet på låven. Det ble sagt at den flotteste hesten gården hadde ble kjøpt av de reisende. Derfor er det også en fredning av et av romanifolket/taternes kulturminner.

FAKTA

Finnskogen

Finnskogen strekker seg fra Trysil i nord til Hølen i sør. Skogsområdene fikk navnet etter finneinnvandringen på 1600-tallet. Hit kom folk fra Finland for å finne øde skoger hvor de kunne svedje og berge seg med husdyrhold, jakt og fiske.

Peistorpet/Piesala er en skogfinneplass som ligger i Grue kommune rett ved grensen til Sverige, i området der den skogfinske tradisjonen og levemåten ble bevart lengst.

(Kilde: Riksantikvaren)