- – Ubehagelig, men nødvendig bok - 08.12.2024
- Urban Legend ute med ny sesong - 07.12.2024
- Funksjonsvarierte Amir hetset: – Ingen grep inn - 06.12.2024
Innerst i skogen, rett ved svenskegrensa, ligger det en låve som ved første øyekast ser ut en helt vanlig låve, men det er til du tar den i nærmere øyesyn. Her er det risset inn et vell av en sjelden og umistelig del av den skogfinske kulturarven i Norge: magiske symboler.
– Låven bærer kunnskap om en viktig del av den norske kulturarven som var nær å bli utvisket. Her sitter denne magiske beskyttelsen bokstavelig talt i veggene. Heldigvis er den nå et sted der vi både kan oppleve og lære om den magiske delen av den skogfinske kulturarven i Norge, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll i en pressemelding.
Skogfinnene hadde et natursyn med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi som de tok med seg fra Finland da de utvandret til Norge på 1600-tallet.
Gjenvinner tapte minner
Mye av skogfinnenes kultur har gått tapt gjennom fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren, i samarbeid med skogfinske organisasjoner, sørget for at et utvalg av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge. De magiske symbolene blir nå bevart som levende formidlere av den skogfinske naturtroen.
Låven er også et kulturminne for de reisende – altså taterne. De drev handel med gardsfolket på Peistorpet, og fikk ly for natten på det som i dag kalles tater-loftet på låven. Det ble sagt at den flotteste hesten gården hadde ble kjøpt av de reisende. Derfor er det også en fredning av et av romanifolket/taternes kulturminner.
FAKTA
Finnskogen
Finnskogen strekker seg fra Trysil i nord til Hølen i sør. Skogsområdene fikk navnet etter finneinnvandringen på 1600-tallet. Hit kom folk fra Finland for å finne øde skoger hvor de kunne svedje og berge seg med husdyrhold, jakt og fiske.
Peistorpet/Piesala er en skogfinneplass som ligger i Grue kommune rett ved grensen til Sverige, i området der den skogfinske tradisjonen og levemåten ble bevart lengst.
(Kilde: Riksantikvaren)