Ikke-vestlige innvandrere mer inaktive

0Shares
Avatar
Latest posts by Tekst: Gry Elisabeth Veiby Foto: Henrik Kreilisheim (see all)

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 49 prosent av ikke-vestlige innvandrere i aldersgruppen 40 og 45 år er inaktive, mot 15 prosent av den øvrige befolkningen.

– Grunnene til dette er mange, sier Håkon Meyer, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og nestleder i Ernæringsrådet.

– Det kan ha noe med deres bakgrunn å gjøre; fysisk aktivitet kan variere fra kultur til kultur. Det kan være at mange har mye å gjøre i det daglige liv, og har lite tid til fritidsaktiviteter. I tillegg kan de klimatiske forholdene i Norge spille inn: mange er kanskje ikke vant med dårlig og kaldt vær. Vinteraktiviteter som å gå på ski er fremmed.

Meyer peker også på problematikken ved å gjennomføre en helseundersøkelse. Respondentene skulle selv besvare en helseundersøkelse, og svarene avhenger da av egne definisjoner. I tillegg er begrepet “Fysisk aktivtet” ikke det samme i dag som for 20 år siden.

Spiser oss til sykdom

– Vi sitter og spiser oss til sykdom. Livsstilsrelaterte sykdommer har enorme kostnader for den enkelte og for samfunnet. Relativt små endringer i kostholds- og mosjonsvaner, kan ha stor betydning for en bedre helse og et bedre liv, sa daværende helseminister Dagfinn Høybråten i 2003 forbindelse med en Stortingsmelding om folkehelsepolitikken.

Stortingsmeldingen konkluderte blant annet med at ulikhetene i samfunnet også gjenspeiles i den skjeve fordelingen av god helse. Det er den sårbare delen av befolkningen som er i risikogruppen. De med høgskole – eller universitetsutdannelse er mer aktive enn gjennomsnittet.

Ifølge Folkehelseinstituttet forebygger fysisk aktivitet en rekke sykdommer, blant annet type 2 diabetes, muskel-skjelettplager, hjerte-karsykdommer og enkelte former for kreft. I tillegg har fysisk aktivitet stor påvirkning på vår psykiske helse. Studier fra Sosial- og helsedirektoratet viser at de som var i fysisk dårlig form hadde dobbelt så stor risiko for å dø av kreft og hjerte-karsykdommer sammenlignet med dem som var moderat aktive. Man kan altså oppnå store helsegevinster ved moderat mosjon.

Bydelstrim

Bydel Romsås (nå Bydel Grorud, red anm.) tok affære våren 2003 da alle Romsås-beboere i alderen 31-67 år ble invitert til å delta i en helseundersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet. Målet var å undersøke helse- og levevaner, i tillegg til fysisk aktivitetsnivå og holdninger til fysisk aktivitet. Helseundersøkelsen ledet til en rekke helsefremmende tiltak i bydelen der hovedmålet var å få flere til å bli fysisk aktive.

– Bydelen arrangerte trim 2-3 ganger i uken. Dette var gratis og åpent for alle. I tillegg ble det arrangert trim i lunsjen i norskundervisningen, sier bydelsoverlege Anne Karen Jenum om prosjektet som ble omtalt som et pionerprosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid i en Folkehelsemelding fra Helsedepartementet i 2003.

Datane fra en helseundersøkelse foretatt på Romsås i 2000 viste at særlig personer fra det indiske subkontinent hadde svært høy diabetesforekomst, i tillegg viste dataene at det var en markant høyere forekomst av fysisk inaktivitet og diabetes i dette området.

Ikke overrasket

På SATS Spektrum møter Utrop en svett Narinder Dhillon. Han er fra India, og har bodd i Norge i fem og et halvt år. Han sier han ikke er overrasket over resultatene av helseundersøkelsene.

– Jeg tror mange satser mye på jobb, og at de derfor føler at de ikke har tid eller overskudd til å trene.

Selv trener Dhillon tre til fire ganger i uka.

– Jeg er fra en rik familie i India, så jeg trenger ikke bekymre meg så mye over økonomi.

Studier fra en rekke land viser at en halv times moderat fysisk aktivitet daglig i tillegg til en sunnere livsstil, kan halvere risikoen for type 2 diabetes. I tillegg kan kreftrisikoen i tykktarm og bryst reduseres vesentlig.

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er særdeles viktig fordi dette kan bidra til at en bygger et sterkere skjelett. Sosial – og helsedepartementet anbefaler barn og unge å være i fysisk aktivitet minst en time om dagen.