Flere blodgivere fra minoritetsgrupper

0Shares

Tidligere var både innvandrere med lang botid i Norge, adopterte og nordmenn som hadde oppholdt seg over lengre perioder i ikke-vestlige land, ekskludert fra å gi blod.

Etter regelendringen 1. januar 2007 kan personer som er født og oppvokst i Asia bli blodgivere, og man deler verden inn i åtte soner, som hver har fått egne regler ut fra smitterisikoen. Man har også droppet karantene på seks måneder for personer fra land i Sør-Europa, og karantene på fire uker for nordmenn som har hatt tilhold i Sør-Europa. Ifølge overlegen ser det ut til at disse gruppene nå litt etter litt tar de nye mulighetene til å stille som blodgivere.

– Nå er det mer fargerikt på venterommet til blodgivningsseksjonen. Vi ser at en del iranere og pakistanere har meldt seg som blodgivere, og også noen fra nordafrikanske land, sier Cigdem Akalin Akkøk. Hun er styremedlem i Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin og seksjonsoverlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, inkludert blodbanken, på Ullevål universitetssykehus.

– Vi tester alle blodgivere for hepatitt B og C, hiv og syfilis uansett bakgrunn. Men en del blodbanker har ikke testmuligheter for malaria og chagas i tillegg. Da må de sende inn prøver til Ullevål hvis de potensielle blodgiverne har vært i slike risikoområder. Men det er ikke alle som får til logistikken med dette, så da kan fortsatt enkelte minoritetsgrupper få nei til å gi blod, sier Akkøk.