– Motvilje mot kompromisser

– Total Global viser vi trenger større kunstnerisk bredde i Norge, mener prosjektleder Brother Buntu. Etter siste helgs arrangement, som han betgner som vellykket, etterlyser han klarere initiativ fra stat, kommune og kulturinstanser.

Oslo fikk omsider feiret Mangfoldsåret 2008. Midtårsmarkeringen, som ble gjennomført i Torshovparken på tjukkeste østkant under navnet Total Global – en grenseløs folkefest, inneholdt flere interessante bidrag. Brother Buntu sier til Utrop at siste helgs feiring var enormt viktig for kulturmangfoldet, både i byen og i Norge forøvrig.

– Vi fikk vist en kunstnerisk bredde som mange publikummere aldri før hadde sett. Vi hadde et variert program som viste dagens norske kulturmangfold. Tilbakemeldingene har vært gode og jeg synes vi har fått tilfredsstilt et behov.


Brother Buntu: Total Global bør før til at kulturnorge utfordrer seg selv og tenker mer på kulturbredden.

Festival til fornyelse?
– Etter en slik festival er det utrolig viktig å tenke langsiktige strategier. Ønsket mitt er først og fremst at Total Global kan føre til en slags fornyelsesprosess blant norske kunst- og kulturinstitusjoner.

Finansieringen har gått for det meste gjennom Gjensidige-stiftelsen. Her har samarbeidsnettverket Du Store Verden fått tildelt flesteparten av midlene, og ansatt Buntu og Hannah Wozene Kvam som prosjektledere. Oslo kommunes kulturetat, flere frivillige organisasjoner, fylkeskommuner og private aktører har også bidratt med sitt. Buntu er takknemlig for støtten, men sier samtidig at det viktig å få gjort noe utover rammene til Mangfoldsåret.

Hvorfor kom Oslos feiring av Mangfoldsåret så sent?

– Personlig vet jeg ikke. Utifra hva jeg selv har sett og opplevd virker det som om folk i de offentlige kulturinstitusjonene snakker mye om mangfold, men gjør lite ut av det når det først kommer til stykket. Noen ganger får jeg inntrykket at folk i mainstreamkulturen ikke er vant til å jobbe med slike prosjekter og at det finnes en systematisk uvilje i forhold til å ha en kompromissholdning når det gjelder mindre kjente artister. Altså at man helst ikke vil ha “lavere kvalitet” eller nybegynnere. Og da er det desto viktigere å ha slike festivaler, for da får jo de ukjente kunstnerne et sted å begynne.