Foto: flickr.com
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Tilbudet er spesielt tilrettelagt for personer med minoritetsbakgrunn som sliter med lite norskkunnskaper. Forbundet har fått en million kroner til tiltaket, et beløp som bevilges over statsbudsjettet.
Vil nå ut til flere
Anders Dahl, informasjonsrådgiver i Diabetesforbundet, sier planene på sikt er å utvide telefontilbudet til å gjelde flere språkgrupper. Til det vil forbundet trenge økte tilskudd fra staten.
– Vi kunne godt tenke oss å ha tjenesten på flere språk, men mangler nok ressurser til å gjøre dette på nåværende tidspunkt.
Treg start
Ifølge Dahl er ikke tilbudet tatt i bruk av så mange foreløpig, noe som kan begrunnes med at tjenesten ennå ikke er så kjent blant målgruppen.
– Vi har nå trykket opp plakater og visittkort som skal henges opp og deles ut rundt omkring i Norge. Utover året håper vi derfor at flere med urdu og punjabi som morsmål vil ta i bruk informasjonstjenesten, sier han.
Folk feilernærer seg fordi de ikke kan språket. For disse er diabetes en livsstilssykdom.
Førstegenerasjon prioritet
Wasim Zahid, indremedisiner ved Sykehuset i Buskerud, er positiv til tiltaket, og mener det er på tide at helsetjenestene i Norge tar mangfoldsperspektivet på alvor.
– Særlig for førstegenerasjonsinnvandrere vil behovet være stort. I fremtiden vil antallet eldre innvandrere øke kraftig, og da må jo også helsetjenestene ta hensyn til dette.
Han innser at denne gruppen har store utfordringer knyttet til språklig integrering og helse.
– Folk feilernærer seg fordi de ikke kan språket, ikke får nok informasjon, og dermed ikke blir bevisste nok på egen situasjon. For denne gruppen er diabetes en livsstilssykdom.
Flerspråklig behov
Zahid jobber i Drammen og registrerer mange tilfeller av diabetes hos andre grupper, som for eksempel tyrkere, irakere, somaliere og arabisktalende fra flere afrikanske land. Wasim legger til:
– En informasjonstelefon er først og fremst et hjelpemiddel. Hvis folk skal holde seg friske, må de selv ta de konkrete og nødvendige grepene.
