Når mokkamenn overtar

Ble fornærmet: Bandet Plumbo kom med en upassende kommentar om Madcon (bildet) på Spellemannsprisen
Foto: Ole Amundsen
En rasistisk kommentar får hele Norge i harnisk, mens en rapport som dokumenterer omfattende diskriminering i arbeidslivet flyter stille forbi. Hva skjer med Norge?
0Shares

I januar fikk vi vite at personer med navn som assosieres med minoritetsbakgrunn blir diskriminert på arbeidsmarkedet. Vi visste jo egentlig det, men nå er det vitenskapelig bevist. Inkluderingsminister Lysbakken fikk overlevert forskningsrapporten og sa at slikt ikke skal forekomme. Så nå regner vi med at det kommer noen tiltak.

Øl og skjellsord
Ikke lenge etter klarte en fyr fra det til da ukjente bandet Plumbo å kalle gutta fra Madcon for “mokkamenn”. Han ble kalt jævla fittehøl tilbake, og jeg fikk en følelse av at vi var tilbake i 9. klasse på ungdomsskolen. For ikke å glemme han sure fra et litt mer kjent band som helte øl på mannen som nok aldri kommer til å ta ordet mokka i sin munn igjen. Hele Norge var i harnisk. Hvordan kunne han fra Plumbo si noe så rasistisk?

Strukturell rasisme
I ettertid har jeg lurt på hvorfor Norge ikke var i harnisk da rapporten om diskriminering av etniske minoriteter ble lagt frem for likestillingsministeren. Det er tross alt mye alvorligere enn at en eller annen musiker som er på nasjonal tv for første gang, prøver å være morsom og dermed driter seg fullstendig ut.

Vi må omgås mer, vi må bli venner på tvers av etnisitet.

Hvis man virkelig vil bekjempe rasismen, bør man hisse seg opp over den strukturelle rasismen som hindrer etniske minoriteter i å komme seg inn på arbeidsmarkedet, for eksempel.

Mye kan gjøres med holdningsendrende arbeid. Vi blir mindre skeptiske til folk når vi blir kjent med dem. Det er litt som i Ugledikt III av Arild Nyquist hvor han skriver:

/for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre/

Stå opp for hverandre
Jeg opplever, ja kjenner folk, som holder seg med sine egne. Norskpakistanere som kun har andre norskpakistanere som venner, etniske nordmenn som kun har etnisk norske venner. Jeg tenker vi må omgås mer, at vi må bli venner på tvers av etnisitet. Vi må se hverandre, høre hverandre, og vi må stå opp for hverandre når og hvor det virkelig trengs. Det bør være et mål for oss alle i 2012 og for all framtid.

Her kan du lese rapporten om etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv: http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2012/2012-001