Ikke følg islam slavisk

 
Foto: Privat
Det er svært interessant å i ettertid innse at de kreftene som jobbet med "å befri" meg fra slør, var de samme kreftene som fikk meg til å kjempe for retten til slør. Les mer i Mangfoldige meninger!
0Shares

I 2002 holdt jeg tale i en historisk demonstrasjon der flere hundre muslimer samlet seg for å ta avstand fra omskjæring og tvangsekteskap. Jeg og andre talspersoner la vekt på at omskjæring og tvangsekteskap ikke kan begrunnes utfra islamsk lovgivning. Mitt aller viktigste budskap var uten tvil at muslimer er like ulike som kristne og andre mennesker, samt at kvinner selv må få velge hvordan de vil kle seg. Kvinner som velger å bære slør må få lov til det, uten å bli stemplet som ofre.

Ikke lenger religiøs
Drivkraften min den gangen var nordmenn som på liv og død ville overbevise meg og andre muslimske kvinner om at vi var undertrykte. Jeg hadde på den tiden lite krefter igjen til å innse hva som egentlig passet best til meg som person.

Nå har det snart gått 10 år, og jeg har i mellomtiden valgt bort slør. Jeg er ikke lenger religiøs, og er godt fornøyd med mine valg.

Første og siste gangen jeg var i media presenterte programlederen meg med å si at her har vi Masoome som har sluttet med slør, og det liker vi nordmenn.

Det er svært interessant å i ettertid innse at de kreftene som jobbet med “å befri” meg fra slør, var de samme kreftene som fikk meg til å kjempe for retten til slør. Det å stå imot andres forventninger var en utfordring jeg likte å ta, jeg ville vise at ingen kan tvinge meg til å slutte med slør.

Tilhørighet til Norge
Mine holdninger endret seg imidlertid etter å ha reist til hjemlandet Iran. Jeg hadde lært fra barndommen at kvinner i Iran oppfører seg og kler seg slik og slik. Og at det er nettopp derfor det er viktig at vi ikke glemmer hvem vi er, og hvor vi kommer ifra. Dette var viktig for meg i og med at jeg ikke følte tilhørighet til det norske samfunnet. Etter å ha reist hjem, innså jeg fort at mye av det jeg hadde hørt var myter. Til min store skrekk kunne jeg se at mange av mine søstre i Iran levde et dobbeltliv. Dette og egne tanker rundt religion fikk meg til å innse at jeg ikke trenger å følge islam i punkt og prikke slik jeg etter strevde etter tidligere.

Ved å studere sosiologi ble jeg flink til å gjennomskue samfunnstrukturer som preget meg, og mine valg. Hijab som tidligere var en stor del av min identitet, var ikke lenger riktig for meg.

Triste muslimer
I årene som fulgte ble jeg nærmest ignorert av mange venner og bekjente på grunn av mine valg. Mens mange i det muslimske samfunnet var sterk skuffet, reagerte andre nordmenn med glede. Mange ville gjerne tro at det norske samfunnet hadde befridd meg! Så jeg valgte å tie, og holdt meg unna debatter i en tid der jeg var usikker på hva jeg mente og ikke mente. Første og siste gangen jeg var i media presenterte programlederen meg med å si at her har vi Masoome som har sluttet med slør, og det liker vi nordmenn.

Jeg vil igjen be det norske folk og mine trosfeller om det samme, vis respekt og forståelse for menneskers rett til å leve slik de selv ønsker. Så ta avstand fra dine fordommer, du har ingen rett til å fortelle andre hva som er riktig eller galt for dem. Innse at vi er ulike, og at styrken ligger i mangfold.