Sender inkluderings-opprop til UiA-rektor

UiA-postdoktor Ronald Mayora Synnes har vært med på å undertegne et opprop mot strukturell rasisme i akademia. Han mener flere minoriteter må rekrutteres i ledende stillinger ved lærestedene.
Foto: Privat
Et flere tiltalls ansatte ved Universitetet i Agder (UiA) har kommet med støtteerklæring for kampen mot rasisme og inkludering av etnisk mangfold i akademiske institusjoner.
105Shares

Oppropet kommer også med en engelsk oversettelse, og har som formål at den legges til grunn i arbeidet med den nye handlingsplanen i UiA.

– Som utdanningsinstitusjon er vi nødt til å lede an i utviklingen når det gjelder inkludering av studenter og fagpersonale med minoritetsbakgrunn. Særlig må det være fokus på bedre representasjon på vitenskapelig ansatte og ledelsesnivå, sier norsk-venezuelanske Ronald Mayora Synnes til Utrop.

Kamp mot struktur

Mayora Synnes er en av mer enn 110 ansatte som har undertegnet oppropet, og er også postdoktor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid på UiA.

Utover året skal han også jobbe med prosjektet “Inkluderingskompetanse”, som er rettet overfor kommunen og offentlig forvaltning i Agder.

– Skal vi ta opp kampen mot disse strukturene trenger vi blant annet flere med minoriteter i ledende stillinger. Hvis vi skal jobbe med dette, bør vi selv som universitet være et eksempel.

Altfor vestlig fokus

I oppropet, adressert til rektor Sunniva Whittaker og universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen, står det blant annet:

– Vi som undertegner dette oppropet, mener at UiA bør sende ut et offentlig signal med støtte til både akademikere og studenter som engasjerer seg i denne saken. Å forholde seg «nøytralt» er ingen god løsning og kan føre til at studenter og ansatte føler seg utrygge på egen posisjon og sine roller i universitetets struktur. En offentlig uttalelse hvor universitetet viser sitt standpunkt vil bidra til å trygge både studenter og ansatte om at hverken hverdagsrasisme eller strukturell rasisme har en plass på UiA i dagens eller fremtidens struktur.

Videre spør man seg:

– I hvilken grad har internasjonaliseringsstrategien medført betydelig mangfold ved universitetet samt inkludering av innvandrere og etniske minoriteter i Norge? Vi opplever at mange faste, internasjonale vitenskapelige ansatte ved noen fakulteter kommer først og fremst fra vestlige land som USA, Tyskland, England, Danmark, Sverige og andre vesteuropeiske land.

Inspirert av USA-hendelser

Synnes sier til Utrop at oppropet er sterkt motivert av det anti-rasistiske opprøret i USA i kjølvannet av Lloyd-drapet.

– Selv om Norge ikke er USA, og ikke har den samme historien, ser vi også liknende strukturer. Vi ser at rasisme er reell og at rettighetene til minoritetene ikke blir respektert.

Også i akademia er det lite fokus på rasisme og rasistiske holdninger, forklarer han.

– UiA har ikke retningslinjer for å forebygge og behandle rasisme. Jeg selv og sikkert andre studenter og akademisk personale har opplevd rasisme i en akademisk setting. Opplevelsen er ofte at rasisme forsøkes forklart og behandlet på psykisk plan, noe som blir feil fremgangsmåte. Når vi i UiA selv ikke vet hva vi må gjøre mot rasisme, er vi ute av stand til å ta vare på studenter og personale med minoritetsbakgrunn.

Utlyser ikke etter minoriteter

Norsk-venezuelaneren hevder UiA ikke har noen konkrete tiltak for å ansette folk med minoritetsbakgrunn.

– UiA oppfordrer ikke en gang søker med minoritetsbakgrunn i sine utlysninger til å søke, slik man gjør på kjønn for å få opp kvinnerepresentasjonen.

UiA-rektor Sunniva Whittaker hevder på sin side at UiA er et åpent og inkluderende universitet.

– Vi har tro på at mangfold beriker arbeidsplassen og gjør oss bedre. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av kjønn, alder, kulturell bakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en

Setter rasisme på kartet

Whittaker takker sine ansatte som setter rasisme på kartet, og mener selv det er nulltoleranse for diskriminering ved universitetet.

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, sier man kommer til å forbedre allerede gode eksisterende strukturer for ant-rasisme i akademisk virksomhet.
Foto : uia.no

– At noen likevel forteller oss at de har opplevd rasisme på vårt universitet tar vi svært alvorlig. UiA har i de senere årene hatt oppmerksomhet på likestilling mellom kjønn og problemene rundt mobbing og trakassering på seksuelt grunnlag. Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke blitt tematisert i like stor grad. Det vil vi nå ta tak i.

Whittaker viser til at universitetet har over 300 internasjonale ansatte fra 39 ulike land.

– Respekt og åpenhet er blant våre kjerneverdier og mangfold vektlegges som en del av vår akademiske kultur.

Forbedrer eksisterende strukturer

Videre forklarer rektoren overfor Utrop at UiA allerede har en del strukturer på plass for å kunne bekjempe rasisme.

– Vi har et Likestillings- og inkluderingsutvalg oppnevnt av universitetsstyret. Utvalgets oppgave er å fremme reell likestilling ved Universitetet i Agder uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Vi er nå i ferd med å utvikle en ny handlingsplan for likestilling og inkludering der arbeidet mot diskriminering og rasisme vil få en sentral plass.

I UiA er det også et senter for likestilling, hvor formålet er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep, som inkluderer kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og funksjonsevne.

– Senterets neste store konferanse skal handle nettopp om hverdagsrasisme, noe vi håper kan bidra til å rette søkelys på dette problemet. Vi prøver også å øke mangfoldet blant våre ansatte og oppfordrer i alle våre stillingsutlysninger kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av blant annet kulturell bakgrunn.

Eget varslingssystem

Whittaker sier også at det er viktig melde fra når noen opplever rasisme i akademiske situasjoner.

– Vi har et eget varslingssystem for uønskede hendelser, Si ifra, og ber studenter, ansatte og eksterne om å bruke dette om de skulle oppleve kritikkverdige forhold, deriblant diskriminering. Vi har alle ansvar for et inkluderende studie- og arbeidsmiljø. Det innbefatter også hvordan vi snakker om rasisme og hvordan vi behandler temaet i undervisning og forskning.