Skal sikre britiske borgere norske rettigheter

Advokat Halvor Frihagen er lønnet av den britiske regjeringen for å jobbe med rettighetsspørsmål for britiske borgere i Norge.
Advokat Halvor Frihagen jobber for britiske myndigheter med et spesielt prosjekt, som særlig kan sikre rettighetene til britiske borgere med innvandrerbakgrunn.
140Shares

Frihagen blir Norges-ansvarlig for EuroBrits, et prosjekt som drives i regi av den ikke-statlige organisasjonen AIRE Center i London.

Hjelpeprosjektet har som målgruppe britiske borgere i Bulgaria, Hellas, Island og Norge, nå som Storbritannia har forlatt EU.

– AIRE er et rettshjelpssenter drevet av Nuala Mole, et prosjekt som skal bistå britiske borgere blant annet i Norge om de opplever problemer med oppholdsrett, sosiale rettigheter, arbeidsmarkedsrettigheter etc i forbindelse med Brexit.

Advokaten er en kjenning av arbeidet AIRE har gjort tidligere og tok kontakt så snart han ble kjent med at stillingen og prosjektet skulle utlyses.

– Jeg har påtatt meg å være deres norske ekspert, først og fremst bistå med hjelp knyttet til norske lover og regler, men også gi konkret bistand, og å spre informasjon om prosjektet.

Heterogen innvandrergruppe

I Norge er det 15.000 personer med britisk statsborgerskap som står i fare for å miste oppholdstillatelse, adgang til norsk helsevesen og trygderettigheter.

– Her har vi en innvandrergruppe med ulike behov. En god del briter bor og jobber på Vestlandet i oljebransjen, mens målgruppen for det arbeidet jeg kommer til å gjøre er sårbare grupper, for eksempel britiske borgere med bakgrunn fra Asia, Karibien/Mellom-Amerika og Afrika. Her tror vi at vi vil finne personer som opplever problemer.

– Hva slags problemer kan de havne i?

– Enkelte har språkbarrierer. I enkelte tilfeller kan man møte på systematisk rasisme i byråkratiet, som kan være et hinder for å ivareta sine rettigheter. I motsetning til mange av britene som jobber i oljebransjen, er dette en gruppe der flere kan ha løsere tilknytning til norsk arbeidsliv, og dermed også vansker med å få oppholdsrett i Norge.

– Hos briter i Norge er det uansett et fellestrekk med overrepresentasjon av ikke-registerte. Vi skal hjelpe til med slike saker, og spesielt med å få folk til å navigere gjennom et komplisert NAV-system.

Ny lov på gang

– Hvordan er den legale statusen nå for briter i Norge?

– Frem til 31. desember er vi i en overgangsfase etter at Storbritannia formaliserte sin utmeldelse av EU nå i januar. I mellomtiden har norske myndigheter lovet at de skal kunne beholde sine EØS-rettigheter.

Frihagen sier at en ny særlov er i utforming.

– Jeg bruker ordet “særlov” fordi briter etter den endelige Brexit-gjennomføringen 31.12 skal regnes som tredjelandsborgere utenfor EU og EØS. Loven skal hindre dette, slik at briter får en spesiell status, med et minstemål av EØS-rettigheter i Norge.

En linje fra Oslo til London

Enkelte nordmenn med innvandrerbakgrunn har mye kontakt med Storbritannia grunnet familieforbindelser.

– Spesielt er det mye kontakt mellom indiske, pakistanske og etiopiske miljøer i de to landene. Jeg tenker mange av sakene som AIRE Norge skal jobbe med vil gjelde disse miljøene.

– Hva hvis britene og EU ikke blir enige om en endelig avtale?

– Norge er ikke EU, og særloven er en slags “livsforsikring”. Men det kan oppstå visse komplikasjoner ettersom Norge følger mange av EUs juridiske krav. Selv stoler jeg på at regjeringen holdet det de lover.

Velvillig lovanvendelse

Frihagen ser på det han kaller for “velvillighet” i lovutforming og anvendelse som svært viktig.

– Når loven kommer må vi sikre at instanser som f. eks. Utlendingsdirektoratet skal anvende loven “i beste mening”. Jeg har selv jobbet i mange utlendingssaker, og ser at UDI ofte vil velge å  tolke lovens ordlyd strengt, heller enn å la folks rettigheter komme i fremste rekke. Jeg tenker det gjelder samtlige instanser vi skal jobbe med i sakene som vil komme opp, påpeker han.